Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå trengs det kraftfull styring

Vindkraftstøtten øker i opinionen. Energibalansen krever en kontrollert og målbevisst utbygging av kraft der det gjør minst skade.

Laber bris: Ny kraftutbygging må skje der det gjør relativt liten skade på natur og miljø. Foto: Hans Bårdsgård
Laber bris: Ny kraftutbygging må skje der det gjør relativt liten skade på natur og miljø. Foto: Hans Bårdsgård

150 TWh fossil energibruk skal fases ut, og en økende befolkning og voksende industri skal ha kraft. Den må vi skaffe sjøl – men hvordan?

Det har formodningen mot seg at vannkraft alltid er bedre enn vindkraft. Fløypartiene som har sagt nei til all ny vindkraftutbygging, har også helt forskjellige svar på hva som skal være alternativet.

Rødt ønsker lav strømpris til fastlandsindustrien. Det vil øke interessen for å forbruke kraft. Denne interessen skal partiet i neste omgang møte gjennom å si nei til datalagringssentre.

Partiet har foreløpig ikke lansert planmessige kutt i digitaliseringen av Norge. De enorme mengdene data som skapes i Norge, vil måtte lagres ved utenlandske datalagringssentre, drevet med kraft som er langt mer fossil enn i Norge. Det er verken klimaet eller Norge tjent med.

Frp vil heller ha vannkraftutbygging enn vindkraft – også i vernede vassdrag. Partiets energitalsmann Frank Sve påpeker at vann som går i tunnel ikke synes i landskapet.

For de truede artene og naturtypene er det uinteressant hva Sve eller andre mener om utsikten. Spørsmålet er hvilke skader inngrepene gjør på arter og naturtyper.

Det er verdt å merke seg et skifte i befolkningens syn på ny vindkraft.

Oppslutningen om vindkraftbygging sank forståelig nok i årene 2018 og 2019, viser en gjennomgang fra Faktisk.no. Årene var preget av store konflikter knyttet til enkeltanlegg som i utgangspunktet var ønsket lokalt. Lang saksbehandlings- og byggetid og store endringer underveis ga uheldige utbygginger som folk ikke kjente seg igjen i.

Tre år senere lever vi i en annen energivirkelighet. Ved nyttår viste en undersøkelse fra Norsk medborgerpanel dødt løp mellom motstandere og tilhengere av landvind. Folk på Østlandet og Vestlandet var positive, i Trøndelag og på Sørlandet var motstanden sterk.

Teknisk Ukeblad omtaler ferske tall fra Cicero, senter for klimaforskning som viser at 39 prosent nå er positive til mer vindkraft på land, en økning fra 33 prosent for ett år siden. Den negative andelen har falt til 34 prosent.

Nå er det viktig at regjeringen følger opp, for å sikre at vi har nok produksjon til eget forbruk også i de kommende årene.

Utbyggingsprosessene må gå raskt, men må inkludere reelle avveininger av fordeler og ulemper, særlig for naturen. Regjeringens styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE er i så måte et positivt tegn.

Verken landet eller klimaet har råd til å vente. I tillegg til en skikkelig satsing på enøk og solkraft trenger vi en miks av ny vann- og vindkraftutbygging der det gjør minst skade på sårbar natur.

Neste artikkel

Takk til deg som leser Nationen