Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå må kraftpausen være slutt

Krigen i Ukraina og det grønne skiftet krever ny norsk kraft. Skal regjeringen få med seg kommunene på å bygge nye vindkraftverk, må det mer penger på bordet.

Omstridt: Energiministeren gjenopptar vindkraftbehandlingen, men han kan ikke være trygg på at kommunene vil stille opp. Foto: Lars Bilit Hagen
Omstridt: Energiministeren gjenopptar vindkraftbehandlingen, men han kan ikke være trygg på at kommunene vil stille opp. Foto: Lars Bilit Hagen

Mye vann har rent i turbinene siden Solberg-regjeringen la fram sin energimelding i juni i fjor. "Det grønne skiftet vil trolig kreve omstridt utbygging av kraft og nett" var beskjeden da.

10 måneder etterpå stryker Ap/Sp-regjeringen "trolig" fra dette sitatet. Tillegget til energimeldingen gjenopptar saksbehandlingen for vindkraft på land. Det er på høy tid.

Nye batterifabrikker og smelteverk bygges, sokkelen skal elektrifiseres og fossil energibruk erstattes med fornybar. Fagbevegelsen og industrien er enig: Vi må produsere mer energi her i landet.

Norske husholdningers snittforbruk har sunket de senere tiår. Energiøkonomiseringen må fortsette. Men det vil ikke være nok. Statnett beregner at vi er fire år unna et kraftunderskudd. Vi kan ikke ta for gitt at et Europa som må klare seg uten russisk gass, har kraft å selge oss etter tørrår her hjemme.

Det ligger enorme overflødighetsressurser i vindenergi i Nordsjøen. Men havvind er en forholdsvis dyr og tidkrevende måte å hente energi på. Dessuten vil regjeringens nedskalerte planer, med krav om ilandføring kun til Norge, kreve subsidier for utbygging.

Forsøk på å reise debatten om utbygging i vernede vassdrag er skutt ned politisk. Da gjenstår landvind og solkraft. Målt i energikostnad over levetiden er landbasert vindkraft nå den billigste energikilden å bygge ut, ifølge Norges Vassdrags- og energidirektorat.

Det er både riktig og viktig at olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) understreker at kommunene skal involveres tidligere og bedre. Vi kan ikke ha opprivende konsesjonsprosesser der lokale folkevalgte får det som oppleves som helt andre kraftverk enn planene de sa ja til.

– Jeg tror vi får med oss mange kommuner på dette, sier statsråden til NRK.

Det kan han ikke overlate til troen. Kommunene må se håndfast bedre rammevilkår for å godkjenne kraftproduksjon som bygges og merkes lokalt, men som bidrar til nasjonal kraftsikkerhet. Lien Aasland må snarest komme til Stortinget med endringer i beskatningen.

Statsråden bør rigge et opplegg som er så bra at det melder seg flere kommuner og prosjekter for utbygging enn det er behov for. Da kan miljø- og energimyndighetene velge prosjektene som ligger i regioner der krafta trengs mest, og vrake prosjektene der skadevirkningene av utbygging blir størst.

Da må kommunene sitte igjen med mer. Vindkraften har muskler til å tåle økt beskatning, samtidig som staten, gjennom enorm inntektsøkning på salg av energi, har muskler til å la kommunene beholde en større del av skattinngangen fra energiprodusentene.

Neste artikkel

Nå trengs det kraftfull styring