Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Myten om "fritt brukervalg"

Regjeringa vil ha "svenske tilstander " i norsk eldreomsorg. Men i Sverige har ikke privatiseringen medført noen valgfrihet. Tvert imot.

Valgkamp: Erna Solberg besøker Greverud Sykehjem i Oppegård under valgkampen 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB
Valgkamp: Erna Solberg besøker Greverud Sykehjem i Oppegård under valgkampen 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB

Før påske la Solberg-regjeringa fram et lovforslag om såkalt "fritt brukervalg". Regjeringa vil ha kommunene til å innføre et konkurransesystem i den kommunalt finansierte eldreomsorgen. Først og fremst for hjemmebaserte tjenester.

Lovforslaget om "fritt brukervalg" skal etter planen behandles i Stortinget 8. juni. I forkant av stortingsbehandlingen driver NHO en kampanje de kaller "velferdsmiks". I et innlegg sendt til en rekke lokal- og regionsaviser, argumenterer Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel, for privatisering.

Furulund advarer også mot å bli "stuck" med offentlige tjenester: "Når du blir eldre, så vil du på et tidspunkt ha behov for nødvendig hjelp for å få hverdagen til å gå rundt. (...) Tenk hvis du da havner i den situasjonen at du ikke er fornøyd med tjenesten du får levert fra det offentlige. Hvis din kommune ikke har avtale med noen private leverandører og du ikke har mulighet til å betale for en annen leverandør av egen lomme, så er du prinsippet sjakk matt."

"Sjakk matt og stuck" kontra "valgfrihet". Det er mildt sagt en grovkornet framstilling. Spørsmålet er hvem som betaler for "valgfriheten". Prisen betales over stats- og kommunebudsjettene. Blir budsjettene automatisk rausere av at private bedrifter skal ha mer av kaka? Neppe.

Annonse

"Valgfriheten til den enkelte øker ikke ved at kommersielle selskaper får drive velferd på fellesskapets regning, snarere tvert imot", skriver Cathrine S. Amundsen, i For velferdsstaten, i et svar til NHO.

Regjeringa har brukt den svenske lovgivningen som modell. Eldreomsorgen er langt mer privatisert i Sverige enn i Norge.

Siri Follerås, leder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, og Cathrine S. Amundsen oppsummerer de svenske erfaringene slik: De kommersielle aktørene har hatt lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning.

"Over tid viser det seg at konkurransesystemet blir et res mot bunnen. Hele eldreomsorgen, offentlig eller privat, har blitt mer lik og er utsatt for et sterkt press. I Sverige er det nå stor debatt om denne måten å organisere eldreomsorgen på, gir god pasientsikkerhet", skriver Follerås og Amundsen.

Regjeringas argument for privatisering i eldreomsorgen er altså økt valgfrihet. I Sverige viser forskningen at markedsrettingen har ført til det motsatte, ifølge Follerås og Amundsen. Med private tjenester i "velferdsmiksen", så øker presset på alle ansatte - også på de offentlig ansatte. Når de ansatte presses mer på tid, får de eldre et dårligere tilbud.

Det er å håpe at stortingsflertallet avslår høyrepartienes forslag om "å sette bestemor ut på anbud".

Neste artikkel

Det trengs flere sykepleiere og flere senger