Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mot normalt er det nye normale

2018 var et ekstremår, værmessig sett. Dessverre må vi ruste oss for at det unormale vil bli mer normalt.

Ektrem varme og tørke førte til alvorlige avlingsskader i 2018. Foto: Mariann Tvete
Ektrem varme og tørke førte til alvorlige avlingsskader i 2018. Foto: Mariann Tvete

Værstatistikken for 2018, som Meterologisk Institutt la fram før helga, viser det norske bønder har visst lenge: Været i Norge i fjor ga oss mange ekstreme utslag.

Verst av alt var tørken på sommeren. Gjennomsnittstemperaturen i perioden mai til juli lå hele 3,1 grader over det som var normaltemperaturen i perioden 1961-1990. Konsekvensene ble dramatiske for norsk landbruk, og utløste etterhvert en egen krisepakke til tørkerammede bønder.

Væråret i fjor ga seg utslag i et utall rekorder. Det ble satt nye temperaturrekorder i 38 kommuner. Det var over 40 dager hvor det var over 30 grader ett eller annet sted i landet.

Ifølge meterologene var det langvarig, stabilt høytrykk som var årsaken til den varme og tørre sommeren. Været i fjor passer godt inn i klimaforskernes modeller om en varmere klode. Vi må med andre ord ruste oss for mer slikt vær.

I en rapport om tørkesommeren 2018, anslår Meterologisk Institutt risikoen for å få varme og tørre somre som den i 2018 dobbelt så stor på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Annonse

På samme måte er risikoen for flere ekstreme værhendelser, som sterk nedbør, også økt.

Det setter samfunnet på store utfordringer. Økt nedbør, og særlige ekstreme mengder i løpet av korte tidsperioder, kan påføre byggninger, infrastruktur og jordbruksareal store skader - og også representere en fare for liv og helse.

Innsatsen for å tilpasse landet til nye klimatiske utfordringer må økes kraftig. Det er store vedlikeholdsetterslep både når det gjelder rassikring og vann- og avløpssystemer. Norsk Vann anslo behovet for investeringer i vann- og avløpssektoren til å være 280 milliarder kroner fram til 2040.

På samme måte må matproduksjonen klimatilpasses. Norsk landbruk må ruste seg på å møte større svingninger i været i årene som kommer. Det utløser behov for både mer drenering, bedre vanningssystemer og mer klimarobuste plantevekster, for å nevne noe. Her er det nødvendig med betydelige investeringer og mer forskning.

Et mer ustabilt vær betyr også økt risiko for avlingene. Sett i lys av tørkesommeren 2018, samt meterologenes rapport, er det på høy tid å gjennomgå ordningene for avlingsskadeerstatninger. Også disse må tilpasses en ny tid med mer uforutsigbart vær.

Selv under den verste tørken var det enkelte som mente at bønder - i likhet med andre næringsdrivende - må drive for egen regning og risiko. Klimaendringene er imidlertid en fare for matsikkerheten - ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er en utfordring som samfunnet må møte, og ikke bare den enkelte bonde.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Den helvetes plastikken