Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mindre jord, mer import

Det rimer neppe med Norges selvbilde som nasjon, men vi er mindre selvforsynt med mat enn vi tror. Det kan bli dyrt å ikke ta vare på matjorda.

Hva skjer den dagen Norge ikke kan forsørge egne innbyggere med mat? Foto: Siri Juell Rasmussen
Hva skjer den dagen Norge ikke kan forsørge egne innbyggere med mat? Foto: Siri Juell Rasmussen

I Norge er landbruket på lista over samfunnskritiske funksjoner. Matproduksjon er en sentral del av forsyningssikkerheten. Den er det lett å ta for gitt i normale tider. Derfor ble også kornlagrene faset ut i årene fram til 2003.

De siste 15 månedene har imidlertid ikke vært normale, og selvforsyning, matberedskap og mattrygghet har fortjent kommet høyere på agendaen.

Hva skjer den dagen Norge ikke kan forsørge egne innbyggere med mat? Hvilke politiske grep må til for at matmangel ikke blir konsekvensen av en ny pandemi eller annen internasjonal krise?

Tilgang på mat er et grunnleggende behov nordmenn ikke har måttet bekymre seg nevneverdig for siden andre verdenskrig. At hestene bites når krybben er tom gjelder ikke bare for dyr. Tilgang til nok mat er en menneskerett og en viktig fredsbevarende faktor. Det ble også framhevet da FNs matvareprogram fikk Nobels fredspris i vinter.

Når kriser inntreffer er robuste og tilpasningsdyktige matsystemer avgjørende for å sikre matvareberedskap og hindre konflikter på bakgrunn av matmangel.

Koronapandemien har vist at internasjonale systemer for import og eksport av mat er solide, vi har hatt stabil tilgang på det vi trenger. Stengte grenser har likevel bevist hvor viktig nasjonal matproduksjon er.

Annonse

Derfor er det alvorlig når en ny målemetode fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at mer av maten er importert enn tidligere oversikter har vist. Få land i verden er mindre selvforsynt med mat enn Norge. Altså mer avhengig av andre land.

Den nye målemetoden regner inn mer av matimporten – som supper, sauser og barnemat -, og inkluderer grensehandelen og den importen private står for. Det sender selvforsyningsgraden ned til rekordlave nivåer. 47,7 prosent på det høyeste de siste ti årene.

Over halvparten av maten vi spiser er avhengig av klimaendringer verden over, av årsvariasjoner i andre lands jordbruksproduksjon og ikke minst av at globale forsyningskjeder fungerer. Det er sårbart.

I åra 2018 og 2019 var norsk landbruk preget av tørken som ga svikt i korn- og andre planteavlinger. Selvforsyningsgraden falt da helt ned til 34 prosent, ifølge Nibio, når tallene korrigeres for import av råvarer til kraftfôr. To tredeler av all maten nordmenn spiste var importert.

Over tid er trenden klar: Selvforsyningsgraden går ned. Det bidrar kraftig i feil retning at andelen fulldyrket jord i drift går ned. Arealet med matjord i bruk per innbygger blir mindre og det er vanskelig å opprettholde og særlig øke matproduksjonen i takt med folketallet.

Dette er noe av bakteppet når Stortinget justerer maksimumsmålet for nedbygging av matjord fra 4000 til 3000 dekar årlig. Men det gjenstår å følge det opp og håndheve målet. Det er et nasjonalt beredskaps- og sikkerhetsspørsmål.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Inntektsgapet må vekk