Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer politikk enn fag

Domstolkommisjonen ser ut til å bygge på den samme doktrinen som Solberg-regjeringa: Sentralisering er svaret – uansett hva spørsmålet er. Det er ugreit.

Slå sammen og legg ned: Kommisjonens leder Yngve Svendsen overleverer delrapport til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp), med forslag om å kutte antallet tingretter fra 60 til 22. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Domstolkommisjonen går inn for å legge ned to av tre tingretter. Kommisjonen ledes av Oslo-sorenskriver Yngve Svendsen. Medlemmene kommer stort sett fra de største byene, slik som Frps Carl I. Hagen, Oslo og Civita-økonom Steinar Juel, Bærum nær Oslo.

Da kuttforslaget ble presentert, argumenterte Svendsen blant annet med: «I dag er det 100 domstoler i første og andre instans. Det er seks lagmannsretter, 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Et så høyt antall selvstendige domstoler, som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kvalitet og ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte framtiden.» Det ligner Solberg-regjeringas mantra: «Større og færre betyr bedre kvalitet.» Sentralisering er svaret uansett hva spørsmålet er. Sentralisering var også en del av kommisjonens mandat.

Premisset kommisjonslederen legger, er i stor grad at mindre enheter som sådan gir dårligere rettspleie. Hvorfor skulle ellers et «høyt antall selvstendige domstoler» utgjøre «et svakt fundament for å møte framtiden»? Det er en vel så politisk som faglig argumentasjon.

Annonse

Når målet er at rettsstaten, som velferdstjenestene, skal være nær innbyggerne – i hele landet, fortoner det seg annerledes: Om det skorter på rekrutteringen enkelte steder, så må det gripes fatt i og løses på beste vis. Utfordringene er et argument for styrke rettsstaten, ikke for å legge ned deler av den.

Yngve Svendsen argumenterte også med at: «Andelen saker vedrørende barn behandlet av dommerfullmektiger er høyest i tingretter med få dømmende årsverk. Det er prinsipielt uheldig og i strid med anbefalte retningslinjer. I enkelte mindre tingretter har videre dommerfullmektiger fungert som domstolsleder i opp mot 30 prosent av domstolens årlige åpningstid. Det er lite tilfredsstillende at unge jurister med begrenset erfaring har denne rollen selv i korte perioder».

En nærliggende løsning på denne utfordringen, er å stoppe ordningen, slik at dommerfullmektiger ikke kan være midlertidige dommere. Dernest å bevilge tilstrekkelig midler. Som Jusprofessor Eirik Holmøyvik skriver i en kommentar: «Eit interessant poeng som druknar i debatten er kommisjonens kartlegging av den massive bruken av midlertidige dommarar (dommarfullmektigar). Det vitnar om både massiv underfinansiering av domstolene frå dei politiske styresmaktenes side og om manglende forståing for kravet til uavhengige og upartiske dommarar. Men i staden for å setje stopp for bruken av midlertidige dommarar, legg kommisjonen opp til å videreføre ordninga». Det kan se ut som om utsiktene til å spare penger trumfer hensynet til rettssikkerheten, også i Domstolskommisjonen.

Venstre og KrF har signalisert motstand mot å legge ned to av tre tingretter. Det er uvisst hvor mange tingretter de to partiene kan være med på å legge ned.

Oppsummert

To av tre

1 Leder i Domstolskommisjon, Oslo-ordfører Yngve Svendsen, mener 60 tingretter er «et svakt fundament for å møte framtiden», og mener fundamentet blir sterkere dersom to av tre tingretter legges ned.

Vel så politisk som faglig

2 Svendsens argumentasjon er på linje med Solberg-regjeringas sentraliseringsretorikk. Det er en vel så politisk som faglig argumentasjon.

Midlertidige dommere

3 Kommisjonslederen bruker midlertidige dommere (dommerfulmektiger) som argument for å legge ned tingretter, men går ikke inn for å legge ned ordningen med midlertidige dommere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Statens svik mot pelsdyrbøndene er ikke til å tro