Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer penger tilbake til kystkommunene

Én milliard kroner fordeles i høst på 140 kommuner der det drives lakseoppdrett. Det er viktig for dem som sitter på naturressursene og kunne gjerne vært mer.

Fond: Flakstadvåg Laks har seks konsesjoner for oppdrett av laks og Senja kommune er blant dem som får midler fra Havbruksfondet. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix / NPK
Fond: Flakstadvåg Laks har seks konsesjoner for oppdrett av laks og Senja kommune er blant dem som får midler fra Havbruksfondet. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix / NPK

De naturgitte ressursene i Norge er et fellesgode for samfunnet. Det er et viktig fordelings- og rettferdighetsprinsipp at det skal komme fellesskapet til gode når disse ressursene tas i bruk, utnyttes, foredles, selges og gir inntekter.

Havbruksfondet ble vedtatt opprettet i 2015, med mål om at kommunene langs kysten skal stimuleres og ha et insentiv til å legge til rette for utvikling av havbruksnæringen.

Gjennom fondet får lokalsamfunnet og dermed innbyggerne noe igjen for ulempene og kostnadene ved å avstå naturressurser, slik Hitra-ordfører og styreleder av Nettverk fjord- og kystkommuner, Ole L. Haugen påpeker i Kommunal Rapport.

Innbetalingene til fondet kommer fra salg av ny produksjonskapasitet i oppdretts- og havbruksnæringa. Utbetaling fra fondet fordeles tilbake til de kommunene og fylkeskommunene der det drives oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann.

Høstens utbetaling fordeler seg mellom 140 kommuner og sju fylkeskommuner. Ifølge Fiskeridirektoratet, som har ansvar for fondet, går en stor andel av midlene til kommuner der lokaliteter er klargjort, eller der eksisterende har fått økt kapasiteten.

Annonse

Fra 2022 har Stortinget vedtatt at kommunene skal få 40 prosent av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet. I tillegg skal kommunene få inntekter fra en produksjonsavgift som vil ligge på rundt 500 millioner kroner årlig.

Utviklingen peker oppover for oppdrettsnæringa og gir arbeidsplasser og aktivitet. Det borger samtidig for tilbakeføring av mer ressurser til kystkommunene, som vederlag for å gi lokale ringvirkninger ute i kommunene. Utbetalingene fra Havbruksfondet kunne og burde vært større.

Det er åpenbare utfordringer knyttet til oppdrettsnæringas fotavtrykk. De som forvalter naturressursene henter dessuten ut store inntekter fra fellesskapet. Da må samfunnet få noe tilbake, slik at kommunene, som er vertskap for næringa, kan opprettholde et godt tjenestetilbud til sine innbyggere.

Den nye fiskeri- og havbruksministeren, Bjørnar Skjæran fra Arbeiderpartiet, peker på at havbruksnæringa er av stor betydning for norsk verdiskaping. Skjæran varsler samtidig at den nye regjeringa vil gå gjennom fordelingen av midlene til Havbruksfondet og sikre at mer av pengene fra salg av ny kapasitet går tilbake til kommunene. Det er et riktig og viktig signal.

Alternativt kan Ap/Sp-regjeringa innføre det som det regjeringsoppnevnte Havbruksutvalget anbefalte for drøyt to år siden, men som Høyre, Frp, Sp og V stemte ned: grunnrenteskatt på oppdrett. Det kunne gitt anslagsvis 7 milliarder kroner tilbake til distriktene og til fellesskapet hvert år.

Neste artikkel

Hjerneflukt fra distriktene