Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet må samarbeide bedre med beitenæringen

Kampen mot spredning av skrantesyken kan ikke gå på bekostning av velferden for sauene som beiter i Nordfjella.

Dette lammet hang fast i et av sperregjerdene som er satt opp rundt saltsteiner i Nordfjella. Foto: Olav Haakon Sando

I sommer har flere sauer satt seg fast i sperregjerdene som er satt opp rundt saltsteiner i Nordfjella. Gjerdene er satt opp i et ledd for å hindre spredning av skrantesyken i området.

Mange sauebønder legger saltsteiner ut i naturen, for både å sikre at sauer på beite får i seg nok salt, og at sauene blir mer stedbundne og ikke beveger seg over større områder. Alternativet, å legge ut løssalt, er både mer tidkrevende, og sauen vil trolig også spre seg ut over større området i løpet av beitesesongen. Det gjør tilsynet og sanking vanskeligere og mer tidkrevende.

Mattilsynet la ned forbud mot saltstein 15. juni. Det var for seint for mange bønder, som allerede hadde lagt ut saltsteiner i beiteområdene. Problemene som har oppstått i løpet av sommeren, er at sauene setter seg fast i gjerder og stropper, og kan bli værende der i flere dager.

Oppsummert

Skrantesyken

1 Skrantesyken – eller CWD – ble påvist i Norge første gang vinteren 2016. Prionsykdommen angriper hjortedyr, og den er dødelig.

Smitter lett

2 Sykdommen smitter gjennom kontakt mellom friske og syke dyr, eller ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoff på beite. Beitene kan være smittefarlige i flere år.

19 positive tester

3 Til nå er det, ifølge Veterinærinstituttet, tatt 76.067 prøver siden 2016. 24 av dem har hatt påvist skrantesyke, hvorav 19 på villrein i Nordfjella.

Kilde: Veterinærinstituttet

Hvert år blir sauene sittende fast i gjerder, nye eller gamle. Anne Trøseng fortalte nylig om at hun har mistet flere sauer ved at de vikler seg inn i gamle strømgjerder rundt hytter i Sigdal. Når det ikke er strøm på disse blir de som et fiskegarn hvor sauene setter seg fast. "Da blir de enten kvalt eller de setter seg fastgjerder, som ble satt opp for å holde sauene ute", sier hun. Gjerder kan altså utgjøre en fare for sauene, uansett om de er satt opp rundt hytter eller rundt saltsteiner.

Annonse

Å hindre spredning av skrantesyke er svært viktig. Styresmaktene har gått til dramatiske tiltak for å stoppe sykdommen, som rammer hjortedyr. Villreinstammen i Nordfjella ble skutt ned i 2018.

Saltsteinforbudet burde strengt tatt også kommet i god til før årets beitesesongen startet. Mattilsynet sier i en pressemelding at arbeidet for å hindre skrantesyke er et nybrottsarbeid, og at "vegen blir til mens man går". At forbud mot saltsteiner er et mulig middel i bekjempelsen av skrantesyke, er derimot godt kjent.

Allerede da forbudet mot saltsteiner kom i juni, advarte leder Kjell Erik Berntsen i Norsk Sau og Geit om at det var for seint for beitenæringen. Han pekte på at næringen alt hadde innrettet seg og planlagt beitesesongen etter et regelverk som gjaldt frem til da. "Vi som næring burde fått mye mer tid på å forberede oss til en slik omveltning", sa han.

Vi kan ikke få understreket tydelig nok: Mattilsynet må samarbeide med beitenæringene. Også sauenæringen har interesse av å være med på laget når skrantesyken skal bekjempes. Derfor er det veldig bra, på høy tid, men også i seneste laget, at Mattilsynet nå melder at tilsynet med inngjerdingene nå trappes opp.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Uakseptable kommentarer om dyretragedie