Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matmakta må utfordres mer

Maktkonsentrasjonen i matvarekjedene viser at bransjen trenger sterkere regulering.

Vi deler SVs utålmodighet. Regjeringen må snarest plukke opp hansken i debatten om kjedemakta, for forbrukernes og bøndenes beste. Foto: Camilla Mellemstrand
Vi deler SVs utålmodighet. Regjeringen må snarest plukke opp hansken i debatten om kjedemakta, for forbrukernes og bøndenes beste. Foto: Camilla Mellemstrand

Det har lenge vært debattert hvorvidt maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen fører til dyrere mat, dårligere utvalg og en skvising av bøndene, som sitter igjen med en stadig mindre andel av verdiskapningen.

Næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, mener maktkonsentrasjonen har en rekke uheldige konsekvenser og sier i et intervju med Nationen at SV vil «gjøre det ulovlig å være så dominant som Norgesgruppen er». Også Venstre fremmer nå forslag i Stortinget på endringer i dagligvaremarkedet som de mener vil komme forbrukerne til gode.

Det finnes eierskapsbegrensninger på andre samfunnsområder, som innenfor mediesektoren. Det er slett ikke umulig å se for seg en slik ordning også på dagligvaremarkedet.

Spørsmålet er om det er mulig, eller om utviklingen har gått for langt. Verken storting, regjering eller Konkurransetilsynet har gjort en god nok jobb i å regulere dette markedet.

Konkurransetilsynet kunne satt ned foten tidligere, for å stoppe oppkjøp og konsentrasjon av eierskap som grenser mot monopol.

Nylig varslet tilsynet at kjedene blir pålagt økt opplysningsplikt ved oppkjøp. Det er en erkjennelse av at for mye har foregått i det stille, og at det trengs vesentlig større grad av åpenhet og transparens.

Annonse

I debattene påpekes gjerne at tre av Norges ti rikeste – Odd Reitan, Johan Johannson og Stein Erik Hagen – har tjent sine formuer gjennom dagligvarebransjen. Det skal være fullt mulig å tjene penger.

Likevel skurrer det for mange når de som produserer maten – bøndene – sitter igjen med den aller minste, og til dels minkende, andelen av verdiskapingen.

En sunnere og mer reell konkurransesituasjon vil komme forbrukerne til gode i form av mer variasjon i vareutvalg og lavere priser. De vil også oppleve høyere matpriser som mer spiselig, hvis de vet mer om hvilke lommer pengene havner i.

Da temaet i februar var oppe i Stortinget, lovte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen vil utfordre maktkonsentrasjonen i bransjen. Han sa seg enig i at maktkonsentrasjonen begrenser innsyn i hvordan priser og kostnader fordeles.

Statsministeren varslet da en stortingsmelding om makten i dagligvarebransjen og hvordan konsentrasjonen kan løses opp, men ansvaret for denne meldingen er foreløpig ikke plassert i noe departement og arbeidet ikke påbegynt.

«Det er bred politisk enighet om at det ikke er konkurranse i dagligvaremarkedet, men ingen enighet om hvilke tiltak som faktisk trengs», sier Fylkesnes.

Vi deler SVs utålmodighet. Regjeringen må snarest plukke opp hansken, for forbrukernes og bøndenes beste.

Neste artikkel

Klimakampen fordrer mer mineralindustri