Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matkrisen er større enn Høyre later som

Sultkatastrofen får mange regjeringer til å stimulere matproduksjon. Høyre vil nedskalere inntektsutviklingen i norsk matproduksjon og frir til nærsynte forbrukerinteresser.

Et annet fokus: Mens Høyre er mest opptatt av å bremse svært lave matprisøkninger, legger den konservative regjeringssjefen Boris Johnson opp til å bedre matproduksjonens kår. Foto: Jessica Taylor/UK Parliament via AP
Et annet fokus: Mens Høyre er mest opptatt av å bremse svært lave matprisøkninger, legger den konservative regjeringssjefen Boris Johnson opp til å bedre matproduksjonens kår. Foto: Jessica Taylor/UK Parliament via AP

Produksjonen og distribusjonen av korn fra ett av verdens viktigste matfat er truet. Traktorer, kornlagre, markeder og bruer i Ukraina bombes av Putins regime, for å drive sulten i været og destabilisere verden.

En fersk FN-rapport slår fast at konsekvensene av Russlands krig i Ukraina vil ramme 1,6 milliarder mennesker på en eller annen måte. 323 millioner mennesker kan være uten sikker tilgang på mat ved utgangen av året.

– Vi står overfor en varslet sultkatastrofe. Verden har ingen unnskyldninger for å ignorere situasjonen lenger, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til NTB.

Britene handler. Den britiske regjeringen vil styrke sjølforsyninga og matsikkerheten, bidra til teknologiutvikling og tilgang på arbeidskraft i matsektoren, styrke arealbruken og sette krav til at importert mat møter strenge britiske standarder.

National Farmers Union (NFU) mener strategien er en milepæl.

– Regjeringa anerkjenner viktigheten av en nasjonal matproduksjon og en økning i matproduksjon her i landet, sier Minette Batters, leder i NFU.

Også her i landet har vi en regjering som handler. I første omgang har Ap/Sp-regjeringen sørget for å kompensere bøndene for ødeleggende prisvekst på innsatsfaktorer, og sørget for at inntektsgapet til andre grupper krymper med 40.000 kroner.

Det er skammelig at partiet Høyre, med sin konservative arv, har lagt seg på en billig populistisk linje i møte med tidens fundamentale utfordringer.

Heller enn å følge eksempelet til sine konservative regjeringskolleger i Storbritannia, frir partiet til nærsynte, kortsiktige forbrukerinteresser.

Landbrukspolitisk talsperson Lene Westgaard-Halle mener at prisøkningen til bøndene viser «manglende respekt for den uroen mange nå føler på når prisene og rentene stiger».

Norske forbrukere fikk matprisene økt med 2,6 prosent siste 12 måneder. Det er absurd lite, sammenlignet med britenes matprisvekst på 10,8 prosent fra april 2021 til april 2022.

Når det gjelder sikkerhet for maten nordmenn setter på bordet hver dag, er tendensen motsatt: Sjølforsyninga faller. Høyres svar er å foreslå å kutte en inngått jordbruksavtale med 1,2 milliarder kroner. Dersom partiet er opptatt av respektløshet, er det bare å se seg i speilet.

Partiet har ingen problemer med å se Norges ansvar for å øke produksjonen av olje og gass, når Europa står i en energikrise. Noen ansvarsfølelse for å øke produksjonen av mat når verdens fattige trues av sult og matkrise, finner vi ikke.

Johan C. Løken og Kåre Willochs gamle parti har nedlagt sitt landbruksnettverk og hengt bunaden i skapet. Det er en trist sorti.

Neste artikkel

Ei framtidsretta landbruksutdanning