Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Markedsmakt og matmakt

Det er en symbolikk i at Nortura, samtidig som stortingsmeldingen om dagligvarebransjen blir lagt fram, foreslår å legge ned to slakterianlegg.

Nortura: Skal vurdere fabrikkstrukturen de neste årene. Ny struktur kan føre til investering på opp til 1,4 milliarder kroner i Fastlands-Norge. Foto: Jon-Fredrik Bækgaard Klausen
Nortura: Skal vurdere fabrikkstrukturen de neste årene. Ny struktur kan føre til investering på opp til 1,4 milliarder kroner i Fastlands-Norge. Foto: Jon-Fredrik Bækgaard Klausen

Nortura er et virkemiddel for å opprettholde matproduksjon over hele landet. Mottaksplikten – at Nortura har plikt til å ta imot dyr til slakt fra hele landet – gjør at selskapet må opprettholde en slakteristruktur som nødvendigvis vil være mindre effektiv enn konkurrentenes større anlegg i sentrale jordbruksområder.

I dagens konkurransesituasjon i dagligvarehandelen, blir det et problem. Når de tre store kjedene vi har presser på med egne merkevarer og eksklusive, lange avtaler, koster det Nortura, og dermed også de vel 18.000 eierne. Nortura skal ikke bare være et instrument for å sikre at markedet for kjøtt og egg er i balanse. Selskapet skal også sørge for å gi en så god økonomi som mulig tilbake til sine eiere.

Nortura vurderer nå å legge ned to slakterier, i tillegg til å slå sammen funksjoner ved flere slakterier. Grunnprinsippet for landbrukssamvirkene er å hente råvarer fra hele landet. Da må de drive så effektivt at dette overordnede målet blir oppretthold.

Annonse

Slakteribransjen har i mange år hatt overkapasitet og dårlig lønnsomhet. Kjedemakten er en hovedforklaring til hvorfor det er slik. Kjøttprisene har ikke bare stått på stedet hvil de siste årene, de har gått ned. Hver og en av oss forbrukere har fått bedre råd, men bruker mindre penger på å kjøpe mer kjøtt enn for 10 år siden. "Kjøtt er den eneste matproduktet i Norge som nærmer seg EU-priser", sier professor Per Ingvar Olsen til Nationen.

Det er et uttrykk for den store produktivitetsveksten i jordbruket. Men det viser også hvor kampen om forbrukerne står, og om hvilken makt dagligvarekjedene har. Stortingsmeldingen "Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane" som ble presentert sist fredag, tar heller ikke i særlig grad for seg å vurdere maktforholdene i verdikjeden for mat, hvordan de er og hva som eventuelt må gjøres.

De to store faktorene er kjedenes oppkjøp av industri eller inngåelse av eksklusive kontrakter, og utvikling av egne merkevarer (emv) ofte i direkte konkurranse til merkevareleverandørene. For industrien er det også knapt alternativer å gå til om de skulle miste en større kontrakt.

Norturas dårlige resultater de siste årene er selvsagt langt mer sammensatt enn markedsandelene for de ulike produktene. Utbygginger som har blitt dyrere enn antatt, innføring av nytt datasystem og en for Nortura dyr logistikk har vært faktorer som har svekket resultatene.

Men når tre kjeder står for innkjøpene av nesten 100 prosent av varene til landets dagligvarebutikker (Bunnpris har innkjøpsavtale med Norgesgruppen), begrenser kampen om nye avtaler med dagligvarekjedene seg.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lønn for krisen