Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Målet for politireformen

Politireformen skal kutte responstid og styrke beredskap. Lensmannskontorer er midler, ikke mål.

Fortsatt åpent: Rauma lensmannskontor. Foto: Mariann Tvete
Fortsatt åpent: Rauma lensmannskontor. Foto: Mariann Tvete

Senterpartiet vil likevel ikke reversere hele politireformen. Siden den ble vedtatt i 2015 er 126 lensmannskontorer lagt ned av regjeringen. For rundt 50 av kontornedleggelsene var det lokal uenighet.

I forbindelse med fremleggelsen av partiets alternative statsbudsjett sa Sps justispolitiske talsperson Jenny Klinge partiet skal gjenopprette anslagsvis 20 av de kontorene som er lagt ned.

Klinge understreker at antallet er foreløpgig. Hun skulle nok gjerne gjenopprettet flere, men det er realpolitisk krevende. Også Sps foretrukne regjeringspartner Ap stilte seg bak regjeringens politireform i 2015. Ap har senere kritisert regjeringen for ikke å være lojal til reformens målsettinger. Men partiet har ikke trukket sin støtte til reformens intensjon, slik den ble vedtatt i 2015.

I reformperioden har vi sett grelle eksempler på hvordan for stor avstand til politiressurser, i tid og rom, skaper truende situasjoner for folk her i landet.

I 2017 forsøkte en aggressiv mann i 70 minutter å ta seg inn i huset til en skrekkslagen familie på Melbu. De to patruljene som betjente Vesterålens 30.000 innbyggere var henholdsvis 80 og 150 km unna.

Annonse

89-årige Ella Pedersen i Mehamn ringte politiet da en fremmed mann knuste et vindu hjemme hos henne natt til søndag 3. november i år. Det var også slåssing utenfor. To dager senere hadde Pedersen fortsatt ikke sett noe til politiet.

Politimesteren i Finnmark bedyrer at beredskapen ikke er tatt ned. Men ord rykker ikke ut på oppdrag. Når folk i Mehamn vurderer å opprette borgervern, er beredskapen faktisk svekket, uansett hva politimesteren måtte mene.

For å gjenoppbygge lensmannskontorer kan det bli nødvendig med en halv milliard mer til politisektoren, slik Sp foreslår. Politiets arbeid med organisert kriminalitet, grenseoverskridende kriminalitet og datakriminalitet krever koordinert og sentral innsats i politiet.

Dette arbeidet må ikke brukes som salderingspost for å øke distriktsbemanningen. Det er ingen motsetning mellom et nært, lokalkjent, forebyggende politi på den ene siden, og sentral slagkraft mot hard kriminalitet på den andre siden. Forebygging er det mest ressurseffektive politiarbeidet.

Vi mener det er lagt ned for mange lensmannskontorer her i landet. Samtidig er det viktig å huske at kontorer ikke er et mål, men midler til å nå målet.

Målet for politisektoren må være bedre responstid og økt sikkerhet, både reell og følt, for folk i bygd og by, både på gata og på data. Da holder det verken med ubemannede kontorer, politipatruljer 15 mil unna eller mange direktoratsansatte.

Det trengs synlig og nærværende politi i lokalsamfunnet, og sentral slagkraft når det kreves.

Neste artikkel

Ungdom kan komme ut av uføret