Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Må konkretisere skattekutt

Solberg-regjeringas klimaforslag er en tredobling av CO2-avgiften. Men det er fortsatt en gåte hvilke kompenserende tiltak regjeringa går for. Det er ugreit.

Klimaminister: Sveinung Rotevatn (V) vil kompensere tredoblingen av CO2-avgiften med en ukjent, "bred skattelette". Foto: Berit Roald / NTB
Klimaminister: Sveinung Rotevatn (V) vil kompensere tredoblingen av CO2-avgiften med en ukjent, "bred skattelette". Foto: Berit Roald / NTB

Regjeringas desidert viktigste grep i klimapolitikken, er å trappe opp CO2- avgiften fra dagens 590 kroner tonnet til 2000 kroner i 2030.

Aftenposten har bedt SSB vurdere regjeringas klimaforslag i lys av tidligere beregninger foretatt i byrået. Og en tredobling av CO2-avgiften uten kompenserende tiltak, gir naturlig nok det SSB kaller "et markert makroøkonimisk fall". Det innebærer betydelig redusert økonomisk aktivitet, lavere forbruk og større arbeidsledighet. Med andre ord: Et skrekkscenario for enhver regjering.

For å unngå å havne i en slik situasjon, etter å ha valgt stor avgiftsøkning som hovedgrep, må regjeringa sette inn kompenserende tiltak. SSB peker på redusert skatt på arbeidsinntekt som virkemiddel.

Det er prisverdig at Solberg-regjeringa lanserer en ny klimapolitikk, men den har minst en slagside. Hovedgrepet, en kraftig avgiftsøkning, konkretiseres i meldingen som ligger til behandling i Stortinget. De kompenserende ordningene konkretiseres ikke.

Dermed er det vanskelig å overskue konsekvensene av regjeringas forslag, hvordan flate avgiftsøkninger rammer sosialt og geografisk og hvem av oss som må betale mest for dem. Blir kostnadene av klimapolitikken rettferdig fordelt?

Annonse

Fra regjeringshold heter det at klimaavgiftene skal utlignes med like store skatte- eller avgiftsletter, som primært skal rettes mot gruppene som blir berørt av avgiftene. Hva det nå måtte innebære.

Det sies altså ikke noe konkret om hvilke skatter eller avgifter som skal kuttes. Hvorfor skal ikke Stortinget kunne forholde seg til hele klimapolitikken, både avgiftsøkninger og kompenserende tiltak under ett?

Tirsdag rykket klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) ut i Aftenposten med en uklar beskjed om "klimakutt" i både inntektsskatten og selskapsskatten. Han vil ha "brede kutt".

Ingen blir klokere når Rotevatn i Aftenposten definerer skatte-kompensasjonen slik: "Det vil fort være kutt i inntektsskatt og i selskapsskatt. Det er de bredeste kuttene som treffer best og som vil ha størst positiv effekt for å øke verdiskapingen. Det er noe vi må se an i det enkelte statsbudsjettet, men det er opplagt at kutt i inntektsskatten har større effekt enn om du senker sukkeravgiften".

Debatten om virkemidler i klimapolitikken er for viktig til å tas lett på. Stortinget bør ikke behandle Solberg-regjeringas klimamelding før de kompenserende ordningene, skattekuttene, er konkretisert og begrunnet.

Det er uforsvarlig å ikke ha best mulig oversikt over totaleffekten av klimapolitikken.

Neste artikkel

Raymond har rett