Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Må holde seg unna norsk vannkraft

Etter enda et anslag mot norsk eierskap av naturressursene, bør regjeringa gi Esa og EU klar beskjed: Norsk vannkraft er ikke til salgs.

Norsk vannkraft: Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen.Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Overvåkingsorganet Esa, som skal påse at Efta-landene følger EUs regler, angriper enda en gang den norske hjemfallsretten og vårt offentlige eierskap av kraft. Det er utidig, og kan tyde på at Esa vil en av bærebjelkene for det norske velferdssamfunnet, nasjonal kontroll med naturressursene, til livs.

Konkret så argumenterer Esa i et brev av 30. april for at produksjonen av norsk vannkraft skal legges under EUs tjenestedirektiv. Esa uttaler til avisa Klassekampen at de ikke har vurdert det norske konsesjonssystemet opp mot EØS-retten, men har sendt brevet som «en uformell forespørsel om informasjon om regelverket». Det høres mildt sagt underlig ut, og beroliger ikke nevneverdig.

Under innføringen av EUs tjenestedirektiv i den norske tjenesteloven, var det en klar forutsetning at produksjon av vannkraft ikke er en tjeneste etter definisjonen i direktivet.

Deretter kom angrepet på den norske hjemfallsretten i 2007. EFTA-domstolen anså norsk lovverk for å være i strid med EØS. Samtidig gikk det fram av domstolens avgjørelse at offentlig eierskap av norsk kraft var lovlig. Norske myndigheter endret lovverket, for å tydeliggjøre at all kraft i Norge i prinsippet skal være offentlig eid.

Annonse

Er det tilfeldig at Esa begynner å røske i det norske konsesjonssystemet igjen akkurat nå – når EU og Acer (EUs kontrollorgan for energi) intensiverer arbeidet med å få «den femte friheten», fri flyt av kraft, på plass? Det er liten tvil om at Norge ville stått enda stødigere i kampen for det vi anser å være vårt felles arvesølv dersom Stortinget hadde sagt nei til EUs energiunion og Acer.

Det er bra at Olje- og energidepartementet (OED) og Solberg-regjeringa tydelig avviser Esas framstøt, til tross for at både Høyre og Frp tidligere har gått in for å uthule hjemfallsretten.

I svaret til Esa av 4. juni skriver OED: «In conclusion, the Ministry does not consider the Services Directive applicable to the concessions for hydropower production in Norway.» Departementet avviser altså tvert at norsk kraftproduksjon skal underlegges EUs tjenestedirektiv.

Spørsmålet er selvsagt hva som skjer i neste runde. Dersom Esa ikke er tilfreds med svaret fra norske myndigheter og står på sitt, så havner saken i EFTA-domstolen i i Luxembourg.

Derfor bør Solberg-regjeringa allerede nå gjøre det klart at Norge ikke kommer til å akseptere utenlandsk eierskap av norsk vannkraft, uavhengig av om anslagene kommer via fri flyt av tjenester, eller fri etableringsrett (EØS-artiklene 36 og 31).

Oppsummert

Utidig av Esa

1 Enda en gang begynner Esa å rokke ved konsesjonssystemet og vår felles eiendomsrett til naturressursene.

«Handel med tjenester»

2 Konkret vil Esa vil bruke tjenestedirektivet og EØS-avtalens artikkel 36 på norsk vannkraftproduksjon. Solberg-regjeringa sier nei.

Siste ord

3 Esa kan gå videre til EFTA-domstolen. Solberg-regjeringa bør gjøre det klart at Norge ikke kommer til å akseptere utenlandsk eierskap av norsk vannkraft, uavhengig av om det kalles «tjenester» eller «etableringsrett».

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommunene bør berømmes for klimavedtak