Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Luftig ordkrig mellom regjeringen og Widerøe

Widerøe kutter flere viktige avganger. Det er uholdbart for næringsliv og befolkning å få så store kutt i en viktig infrastruktur.

Kutter: Fra 4. mai kutter Widerøe totalt 4000 flyavganger per år. Foto: Mariann Tvete
Kutter: Fra 4. mai kutter Widerøe totalt 4000 flyavganger per år. Foto: Mariann Tvete

Widerøes melding om at selskapet kutter 4000 flyavganger slo ned som en bombe mandag. De aller fleste rutene som nedlegges er i Nord-Norge og på kortbanenettet, og vil få store konsekvenser for næringsliv og privatpersoner.

Widerøe skylder på kraftig avgiftsøkning over flere år, høy kronekurs og "generell markedsutvikling" når de fra 4. mai gjør store endringer i rutenettet. Det dramatiske kuttet har ført til en ordkrig mellom Widerøe og representanter fra regjeringspartiene om hva som er årsaken; for lite kutt i avgiftene eller pressmiddel fra Widerøe.

På den ene siden mener Widerøe at de har fått uforholdsmessig store avgiftshopp på kortbanenettet, og har bedt om reduksjon i avgiftene. På den andre siden mener regjeringen at den har bidratt, når flyselskapet før jul fikk 40 millioner kroner i avgiftslette. Til det svarer Widerøe at økninger i flypassasjeravgiften og CO2-avgiften førte til at selskapet betalte 5 millioner mer i avgifter i 2019. Hvor lukrativt det er for Widerøe å drive, ser vi når selskapet om kort tid leverer årsresultat for 2019.

Annonse

Kortbanenettet er en byggestein i infrastrukturen i distriktene. Det er også distriktene som rammes hardest når det blir færre avganger. Derfor er også reaksjonene fra næringslivet sjokk og vantro. "Rutetilbudet er allerede marginalt, og dette gjør det vanskeligere å drive næringsliv i distriktene", sier Line Ellingsen i Ellingsen Seafood i Lofoten til Klassekampen. "Dette betyr at det blir enda større rift om flysetene som er igjen i regionen. Vi blir straffet kolossalt," sier Arve Ulriksen i Mo industripark i Mo i Rana.

Widerøes kutt i flyrutene utgjør 15 prosent av de kommersielle rutene. De såkalte FOT-rutene, som er de minst lønnsomme rutene og som får offentlig støtte, blir ikke omfattet. Widerøe sier flere av de kommersielle rutene ikke er lønnsomme å drive, og har derfor bedt regjeringen om at disse blir lagt inn under FOT-ordningen. Utfordringen er bare at ansvaret for FOT-rutene nå er lagt over på fylkeskommunene. Skal fylkeskommunene ha ansvar for enda flere flyruter, må det følge penger med fra staten.

Kuttet i en viktig samferdselsåre i Nord-Norge kommer i tillegg til økte fergeavgifter, reduksjon i antall studiesteder og ikke minst alt rotet med flyambulansetjenesten. Det er ikke vanskelig å skjønne at for mange er det nok nå. Uansett hvem som er den mest "skyldige" av Widerøe og regjeringen for flykuttet, er det regjeringen som kommer til å få svi mest.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier til NRK at han nå skal se på konsekvensene av Widerøes beslutninger. Det haster – aller mest for næringslivet og de som bor i distriktene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fingra av fatet Astrup, det er nok tvang nå!