Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Livsviktig beredskap er underbetalt

Lokale bønder med vannfylte gjødseltanker ble torsdag tilkalt for å bistå i brannslukking av en skole. Nok en gang. Den nære beredskapen er bokstavelig talt livsviktig.

Førstelinjetjenesten ute i kommunene er den viktigste operasjonelle beredskapen når de store krisene rammer. Foto: Tom Arild Mikaelsen / Tidens Krav / NTB
Førstelinjetjenesten ute i kommunene er den viktigste operasjonelle beredskapen når de store krisene rammer. Foto: Tom Arild Mikaelsen / Tidens Krav / NTB

Brann- og redningsvesenet er den viktigste samfunnskritiske beredskapen vi har, desentralisert ute i hele landet. Men nylig satte ordfører i Lesja, Mariann Skotte (Sp), ord på en dramatisk situasjon sett fra kommunepolitikernes ståsted: Godtgjørelsen for de lokale brannmannskapene er "en vits".

I underkant av 2000 kroner er den månedlige godtgjørelsen for dem som har beredskapsvakt i brannvesenet. Det er kommunepolitikernes ansvar at brannvesenet driftes forsvarlig og har nødvendige ressurser, men Sp-ordfører Skotte vil ha mer hjelp fra nasjonalt nivå.

I debattinnlegget "Smuler i godtgjøring" skriver Skotte at kommuneøkonomien ikke strekker til og at de risikerer å stå uten tilstrekkelig og operasjonell beredskap når de store krisene rammer.

Som i tilfellet med skolebrannen i Våler forrige uke, stiller svært ofte frivillige, privatpersoner, bønder og andre opp for å redde liv når ulykken er ute. Det lokale brannvesenet er ofte satt sammen av vanlige mennesker, som har andre jobber i tillegg.

Det er gårdbrukere og lærere, naboen og fetteren din som kommer først til et ulykkessted eller en brann og må håndtere krevende akuttoppdrag. Ikke sjelden møter de forulykkede mennesker de også kjenner privat, fra sitt eget lokalsamfunn.

De holder seg jevnlig oppdatert med kompetansen som trengs for å håndtere brann, førstehjelp og andre kriser, i påvente av at etater som politi og ambulansepersonale skal komme til stedet.

Annonse

Denne belastningen kompenseres altså med 2000 kroner i måneden og er ikke justert siden 2013, ifølge ordføreren i Lesja. Hun spør samtidig om ansatte med lignende beredskapsoppgaver i politiet, blant leger og annet helsepersonell, ville godtatt dette.

I Sunnfjord kommune i Vestland har 30 brannfolk varslet at de sier opp sine stillinger, fordi de mener kommunen nedprioriterer og svekker brannsikkerheten i utkantene av den nye, sammenslåtte kommunen. I Valle og Setesdal sier 15 av 16 beredskapsvakter opp sine deltidsjobber. Det er klart det kan bli dramatisk.

Men det er altså først og fremst kommunenes ansvar å prioritere beredskapen. Tilstrekkelig og anstendig kompensasjon er nødvendig, både for å holde på de mannskapene man har og ikke minst for å kunne rekruttere ytterligere. Å undervurdere og underbetale den samfunnskritiske lokale sikkerheten, er å risikere innbyggernes trygghet.

Kommunene vet det. Og det trengs et kraftig økonomisk løft for å opprettholde en tjenesteleverandør i distriktene som er bokstavelig talt livsviktig.

***

Rettelse: I den første versjonen av denne artikkelen sto det "Det lokale, frivillige brannvesenet er satt sammen av vanlige mennesker, som har andre jobber i tillegg". Det er rettet ved at ordet frivillige er fjernet, siden vi snakker om deltidsansatte. (12.4.2021)

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Betryggende oppslutning om Forsvaret