Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lederstriden i Venstre

Det brygger opp til lederstrid i Venstre, partiet som om ser ut til å ha gått langt på veien fra liberalt parti til et økonomisk liberalistisk parti med enkelte opportunistiske trekk.

Partnere i regjering: Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande sier hun er den beste til å lede Venstre. Her i lag med finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H).

Kun 26,8 prosent av Venstres 2017-velgere er lojale, kunne VG berette etter den første meningsmålinga etter valget i høst. Det betyr at nesten tre av fire av de som stemte Venstre ved forrige stortingsvalg, sa de ikke ville stemme på partiet. Venstre står igjen med rundt 34.000 av de 127.000 velgerne som stemte Venstre i 2017, ifølge VG. Det vitner ikke om noen framgangsrik ferd for dagens Venstre-ledelse.

Mandag ble det kjent at hele Venstre-ledelsen, altså leder Trine Skei Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik, har gitt beskjed til partiets valgkomité om at de vil fortsette. Oslo Venstre foreslår å bytte ut Skei Grande med statssekretær Sveinung Rotevatn eller Guri Melby fra Trøndelag. Det foreligger også andre leder-forslag, for eksempel på stortingsrepresentant Abid Raja. Leder i i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård sier at det er «helt uaktuelt at hele ledelsen fortsetter».

Det overrasker ikke at Trine Skei Grande vil fortsette, partilederen som fant det naturlig å refse velgerne for Venstres lave oppslutning i kommunevalget. Under partilederdebatten valgnatta advarte hun velgere som hun mente ikke skjønte at Norge trenger et «liberalt» parti som Venstre. Hun var også bekymret over hvordan folk utenfor Norge skulle reagere på det norske valget, til mange tv-seeres forbløffelse. «Jeg tror jeg er best til å bringe partiet videre», forklarer Trine Skei Grande nå.

Annonse

Venstre ga en garanti før valget i 2017 om at partiet ikke skulle gå i regjering med Frp. Den garantien var som kjent lite verdt. Venstre karet til seg et næringsforbud for pelsdyrbøndene i «morgengave» da partiet gikk inn i regjering med Høyre – og Frp.

Næringsforbudet for pelsdyrnæringa var et resultat av Høyre og Venstres hestehandel, og en demonstrasjon av noe av det verste norsk politikk kan by på. Venstres krav om næringsforbud var ikke prinsipielt forankret: Partiet stilte ikke krav om forbud mot pels-import samtidig. Venstre viste sin opportunistiske side. Og en vinglete side: Det er verken liberalt eller liberalistisk å utskrive næringsforbud for en lovlig næring.

Når Venstre i tillegg byr pelsdyrbøndene kompensasjon ut fra bokført verdi, og ikke reell verdi (takst) – så opptrer vel Venstre så langt fra liberalt som mulig. Et «liberalt» parti uten respekt for eiendomsrett og råderett over egen eiendom? Et «liberalt» parti uten respekt for grunnleggende rettigheter? Venstre ser ut til å stå for en ny definering av begrepet «liberalt» som tapper begrepet for innhold.

Distrikts-Venstre krever plass i partiets ledelse, og peker på Alfred Bjørlo. Sveinung Rotevatn kommer fra det samme distriktet som Bjørlo, men de to står tilsynelatende for to forskjellige typer Venstre-politikk. Det kan nok også være partiets hovedproblem – at kjernepolitikken er uklar.

Oppsummert

Under sperregrensen

1 Venstre ser ut til å ligge ganske stabilt under sperregrensen, men partiledelsen vil gjerne fortsette å lede. Dermed er lederstriden i Venstre i gang.

Opportunistiske trekk

2 «Morgengaven» Venstre fikk, da partiet brøt løftet til velgerne og gikk i regjering med Frp, var næringsforbud for norske pelsdyrbønder. Men ikke importforbud for pels.

Neppe liberalt

3 Et «liberalt» parti uten respekt for grunnleggende rettigheter, som i pelsdyr-saken? Venstre definerer begrepet «liberalt» på en ny måte.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Appell til Norturas samvittighet