Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lavprisveksten fortsetter – dessverre

Når lavprisbutikkene vokser, skjer det på bekostning av mangfold og vareutvalg.

Vekst: Kiwi-kjedene i Norgesgruppen kan vise til en god vekst de siste årene. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Vekst: Kiwi-kjedene i Norgesgruppen kan vise til en god vekst de siste årene. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Lavprisbutikkene fortsetter å vokse i det norske markedet. Det viser de nye tallene som Nielsen Norge la fram torsdag. Lavpriskjedene står nå for over en tredel av markedet; 67,1 prosent. Det er en vekst fra 63,4 prosent i 2015.

Størst vekst har Norgesgruppens Kiwi-kjede. Coop Extra går også fram, mens Rema 1000 taper markedsandeler. Ifølge Aftenposten skyldes mye av veksten at Meny- og Mega-butikker blir gjort om til Kiwi- og Extra-butikker.

Det må vi kunne si er en bekymringsfull utvikling, når lavprisbutikkene vokser på bekostning av nærbutikker og supermarkeder. Lavprisbutikkene har på langt nær samme utvalg som supermarkedene. Vi har også sett en utvikling der disse kjedene prioriterer egne merkevarer foran varer fra merkevareleverandørene, særlig innen for kjøttvarer.

Konkurransetilsynet undersøkte i fjor innkjøpsvilkårene i dagligvarebransjen. I november kom rapporten, som viste at det var store forskjeller i innkjøpsprisene i bransjen. Norgesgruppen fikk langt bedre innkjøpsvilkår enn konkurrentene Coop og Rema 1000. I noen tilfeller var prisforskjellen så stor som 15 prosent.

Annonse

Nå er det ikke gitt at alle fram- og tilbakeganger i markedet ene og alene skyldes ulike innkjøpspriser, men det er verdt å merke seg at Kiwi siden 2016 har hatt en vekst på rundt ti prosent, fra 19,9 til 21,8 prosent av markedet, mens Rema 1000 har gått tilbake fra 24,4 til 23,2 prosent. Norgesgruppen har i samme periode økt sin totale markedsandel med 1,4 prosentpoeng, til 43,7 prosent. For ordens skyld; det er ikke småpenger vi snakker om. I fjor var 1,4 prosent av totalomsetningen i dagligvaremarkedet 2,5 milliarder kroner.

Til Aftenposten sier administrerende direktør Trond Bentestuen at "når du konkurrerer i et lavprismarked og starter femten meter bak andre, så er det vanskelig. Man får ingen gratis volumvekst i dette markedet, så det hadde vært fint med like rammebetingelser".

Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel etterlyser i samme avis "mer trykk" fra styresmaktene og Konkurransetilsynet. Lov om god handelsskikk og dagligvaretilsynet kommer ikke til å være tilstrekkelig til å fange opp de store forskjellene i innkjøpsprisene.

Dagligvaremarkedets iboende logikk fungerer dessuten i dag slik at jo større en aktør er, desto bedre innkjøpsvilkår får aktøren, som i neste omgang vil gjøre det lettere å vokse ytterligere.

Vi etterlyser en handelspolitikk for bedre utvalg, satsing på kvalitet og et mangfold for forbrukerne. Kanskje er det på tide at regjeringen kommer med en ny, grundig analyse av dagligvaremarkedet i en egen stortingsmelding.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når ble kunnskap farlig?