Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

La nemndene leve

Rovviltnemndene jobber for å nå nasjonale kompromisser gjennom regionalt folkestyre og lokale interesser. Det bør de få fortsette med.

Generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF vil legge ned de regionale folkevalgte rovviltnemndene. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

De regionale rovviltnemndene ble opprettet for 15 år siden. Nemndene lager forvaltningsplaner for store rovdyr, prioriterer penger til forebygging og konfliktdemping og setter fellingskvoter innenfor statlige rammer.

Nemndene besettes politisk, av politikere. Det gir folkevalgt innflytelse i det kompliserte og byråkrattunge systemet som er norsk rovviltforvaltning.

Den tidligere rovviltpolitiker Bård Vegar Solhjell støttet i 2011 et stortingsvedtak om å styrke den regionale makta i rovviltforvaltningen. I dag hever Solhjell lønn hos den private miljøstiftelsen WWF Norge, og vil legge ned nemndene som utøver regional makt.

Nemndene misforstår sin rolle som forvaltningsorgan og tar politiske omkamper, mener Solhjell i dag. Nemndenes oppgave skulle være å lage kompromiss, mener Solhjell.

Det er just hva nemndenes siste ulvejaktvedtak er. De vil bringe bestanden ned mot bestandsmålet. Det er som kjent vedtatt med bredt flertall i Stortinget, nettopp som et kompromiss og avveining mellom verne- og andre interesser.

Annonse

Det er også satt spørsmålstegn ved nemndenes politiske sammensetning. Sp-politikere har for stor makt, MDG for lite makt, mener kritikerne.

Nemndene oppnevnes av de respektive fylkesting (noen også av sametinget), en for hver av de åtte rovviltregionene i Norge. Når fylkestinget i Oppland sender Sp-ere og ikke MDG-ere til rovviltnemnda, er det nettopp et uttrykk for den folkeviljen Solhjell sier seg å ha omsorg for.

Flere i nemndene har tilknytning til utmarksnæringer og jakt. Bakgrunnen fremstilles som et problem. Det er i så fall ikke et isolert problem for rovviltnemndene.

Naturutdannede, tidligere vernelobbyister og byfolk er godt representert i den statlige miljøforvaltningen. Rovviltnemnder som både reflekterer regionale politiske flertall og interesser der rovdyra faktisk finnes, vil i så måte bidra til å fremme den todelte målsettingen som Stortinget har for rovdyrpolitikken.

Dersom Solhjell mener seg å føre en faglig debatt, burde han ha fått med seg at Miljødirektoratet sier at rovviltnemndenes ulvekvote for vinteren ikke truer bestandens overlevelse.

206 ordførere står bak et opprop mot sentralstyrt rovdyrpolitikk. WWFs forslag om å sentralstyre enda mer fremstår som vernepolitisk agitasjon, og er som sådan en god bekreftelse på nemndenes betydning for, og bidrag til, en balansert rovdyrforvaltning.

Oppsummert

Støttet, vil nedlegge

1 Bård Vegar Solhjell stemte for å øke den regionale rovviltmakta. Nå vil han bygge den ned.

Falsk kritikk

2 Stortingets bestandsmål for ulv er et kompromiss. Rovviltnemndenes ulvejaktkvoter søker å nå dette kompromisset.

Balanserer systemet

3 Nedleggelse av rovviltnemndene vil etterlate en rovviltforvaltning med verne-slagside.

Neste artikkel

Folk flest vil ikke ha WWF