Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kundene tror ikke på bærekraft-stempelet

Kunder i matbutikken har liten tro på dagligvarebransjens forsøk på å framstå bærekraftig. Skeptiske forbrukere gjennomskuer "grønnvasking".

Tviler: Folk stiller spørsmål ved troverdigheten når dagligvarebutikkene markedsfører seg som "grønne". Det viser en sunn skepsis. Foto: Terje Pedersen / NTB
Tviler: Folk stiller spørsmål ved troverdigheten når dagligvarebutikkene markedsfører seg som "grønne". Det viser en sunn skepsis. Foto: Terje Pedersen / NTB

At noe er bærekraftig, vil si at det imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at også kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraft er imidlertid et moteord som overbrukes og slites ut i nær sagt alle bransjer – i jakten på å framstå moderne, ansvarlig, klima- og miljøvennlig.

Bærekraft kan handle om å ivareta klima og miljø, en sunn økonomi og etisk holdbare sosiale forhold. I dag ønsker alt fra sjokoladeprodusenter til finanssektoren og byutviklere å kunne smykke seg med et slikt stempel.

En undersøkelse Schibsted har gjort, gjengitt i Dagligvarehandelen, viser at hele 55 prosent av de spurte er opptatt av bærekraft når de handler dagligvarer. Både kjeder og matprodusenter har satt seg mål og iverksatt tiltak for å kunne tilby varer som er produsert på en bærekraftig måte.

Kampen mot matsvinn, utfasing av plastemballasje, rettferdig internasjonal handel, opprydning i sosial dumping og ulike energitiltak er eksempler på tiltak som tas for å dra bransjen i en grønnere og mer sosialt ansvarlig retning.

Forbrukerne er likevel lite imponert, skal man tro undersøkelsen. Kundene har lav tillit til at kjedene har reell ansvarsfølelse eller noe ektefølt engasjement for bærekraft, ifølge markedsanalytiker Ove R. Christensen i Schibsted.

Annonse

Forbrukernes mistroiskhet til bransjens framstilling av seg selv kan henge sammen med at toppene i matvarekjedene har opparbeidet seg store formuer på salg av mat, samtidig som mange bønder sitter igjen så å si uten inntekt etter å ha produsert den samme maten.

Folk vet at dagligvarekjedene i bunn og grunn er ute etter å tjene penger og stiller derfor spørsmål ved troverdigheten når de samtidig markedsfører seg som "grønne". Det viser en sunn skepsis.

Dagligvarebransjen er den bransjen der forbrukerne sier det er viktigst at man har fokus på bærekraft. Det er bra. Kunnskapsrike, kritiske og krevende kunder er nødvendig for å drive utviklingen i riktig retning.

Hvor maten kommer fra og under hvilke forhold den produseres, har betydning for bevisste forbrukere. De er opptatt av hvordan råvarene foredles og hvordan matprodusentene lønnes og under hva slags forhold de jobber – uansett om de er norske eller utenlandske.

Det er opp til bransjen å vise seg verdig bærekraftstempelet. Slik tillit kan bare bygges gjennom daglig praksis, åpenhet, transparens og ærlig kommunikasjon med kundene.

Å bruke ordet "bærekraft" i enhver sammenheng der det strengt tatt ikke hører hjemme, gjør det til en klisjé tappet for mening og troverdighet. Det vi trenger er bevis på samfunnsansvar og bærekraft, ikke et stempel uten innhold.

Neste artikkel

Strømkostnadene – mye større enn strømregningen for desember