Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kritisk for kirker og kulturminner

Skal vi ta vare på gamle kirkebygg og verneverdige kulturtun, må det legges penger i potten. Der skuffer regjeringa og Frp.

Urnes stavkyrkje: Hvis vi skal sikre at de kan stå i flere generasjoner framover, er det mye rimeligere å drive forebygging enn kostbare redningsaksjoner. Foto: Fortidsminneforeningen
Urnes stavkyrkje: Hvis vi skal sikre at de kan stå i flere generasjoner framover, er det mye rimeligere å drive forebygging enn kostbare redningsaksjoner. Foto: Fortidsminneforeningen

Det følger store og ofte kostbare forpliktelser med å ha et registrert kulturminne på sin private eiendom.

Kulturminnefondet ble etablert i 2002 nettopp for å dele ut midler til og bistå eiere av verneverdige bygg. Ordningen er gradvis styrket slik at det er mer penger å søke om for dem som trenger å redde et gammelt tak fra sammenbrudd eller tar på seg å gjenreise et kvernhus.

Da regjeringa og Frp ble enige om et statsbudsjett for neste år, forsvant imidlertid ti millioner kroner fra posten for Kulturminnefondet. Det er ikke rart Fortidsminneforeningen blir urolig.

For her er det trange kår fra før. Skulle man endre budsjettet, burde man legge inn mer penger for å stimulere til mer aktivitet, slik generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola H. Fjeldheim påpeker i Nationen.

Midlene fra Kulturminnefondet har nemlig over tre ganger så stor verdi som selve pengesummen fordi ringvirkningene er at lokale håndverkere, næringsliv og byggebransje får verdifulle arbeidsoppdrag. Resultatet er at både hus og gamle håndverkstradisjoner holdes i hevd og bevares for ettertida. Det er et felles gode.

Annonse

Det motsatte er nå en realitet: Når regjeringen reduserer Kulturminnefondets budsjett med ti millioner, reduseres verdiskapingen lokalt med ytterligere 35 millioner, slik Fjeldheim ser det. Det er skuffende.

Det samme er reduksjonen av posten for verdifulle kirkebygg fra før 1850, ned til 40 millioner kroner. De pengene skal fordeles på klimaskallsikring, der murer og tak sikres mot inntrenging av fukt og råte, samt på elektriske anlegg og oppvarming.

Kirkebyggenes kulturhistoriske betydning kan neppe overvurderes. Hvis vi skal sikre at de kan stå i flere generasjoner framover, er det mye rimeligere å drive forebygging enn kostbare redningsaksjoner.

Bygningsarven er umistelig. Vi blir en fattigere nasjon hvis båndene bakover i historien blir svakere, for så å til slutt ryke helt.

Men historiske omgivelser og kulturminnevern handler ikke bare om konservering. Det handler om arbeidsplasser, opplevelser, overnatting og turisme. Det har stor betydning for både lokalbefolkningens nærmiljø og for reiselivsnæringa.

Regjeringen og Frp setter heller ikke av midler til Urnes verdensarvsenter - selv om det er bestilt av staten. Besøkssenteret ved landets eldste stavkirke skulle etter planen åpne i 2024, men mangler usle to millioner kroner for å gjennomføre en arkitektkonkurranse.

Satsing krever penger, ikke bare ord. De ikke-sosialistiske partiene skuffer, både på bevaring og på videreutvikling.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Deler du hytta di med andre?