Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kritikerne fikk rett om (nær) politireformen

Økt responstid i grisgrendte strøk, færre politifolk i distriktene og lokal misnøye. Slik ble politireformen.

Ny melding: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland la tirsdag fram stortingsmelding om politiet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Ny melding: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland la tirsdag fram stortingsmelding om politiet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Formålet med politireformen var å "sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer".

Regjeringens egen stortingsmelding og rapportene om nærpolitireformen underveis, viser at den er godt på vei når det gjelder den siste målsetningen. De som var kritiske til at reformen ville føre til sentralisering, har derimot fått rett.

Konklusjonene i Gjørv-kommisjonen viste at det måtte gjøres noe med politiet. Nye typer kriminalitet gjør også at politiet må jobbe på andre måter enn før. Men hele politietaten kan ikke være opptatt med å bekjempe alvorlig, organisert kriminalitet. Det er en undervurdering av politiet rolle som kriminalitetsforebyggere i lokalmiljøene.

Et mål med politiets arbeid må være å bekjempe kriminaliteten før den oppstår. Et lokalt politi med gode kontakter og oversikt over lokalsamfunnet er blant de viktigste virkemidlene vi har.

Annonse

Høyre har hardnakket hevdet at politireformen er en desentraliseringsreform, ikke sentraliseringsreform. Fasiten viser, dessverre for Høyre, at kritikerne av reformen har hatt rett: Responstiden i grisgrendte strøk har økt siden lensmannskontorene ble lagt ned. Det er ikke mulig å se at kronargumentet – færre lensmannskontorer gir flere patruljer – faktisk holder.

Tvert om sliter regjeringen med å dokumentere at det er flere politipatruljer på veiene nå enn før. En gjennomgang foretatt av Senterpartiet viser at heller ikke åpningstidene ved lensmannskontorene og politikontorene er spesielt mye bedre, selv om det var ett av argumentene for å legge ned 134 kontorer.

Når justisminister Monica Mæland nå varsler at oppbemanning i politiet vil komme i distriktene, er det positivt. Det er også en erkjennelse av at nærpolitireformen – som vi har skrevet før – ikke ga mer politi nærmere folk.

Kommende reformer må gjennomføres i en mer lyttende, åpen og ydmyk ånd, lyttende til kritikk. Og man bør la være å bruke ord som tilslører, slik "nær" har gjort.

Politireformen var et forlik mellom Høyre, Frp, Ap, Venstre og KrF. Ap har i ettertid trukket støtten til reformen, på grunn av konsekvensene av den. La oss nå håpe at vi får en reell debatt om politiets framtid, også i distriktene, uten ord som tåkelegger debatten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi skal styre norsk jernbane – ikke EU