Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever svar om akuttberedskapen

I mars vedtok Stortinget at responstid for ambulansetjenesten skal lovfestes. 185 ordførere vil nå vite hvordan kravene skal følges opp.

Presset økonomi i helseforetakene gjør veien kort til at områder med lav befolkningstetthet og få akutte utrykninger blir nedprioritert. Foto: Siri Juell Rasmussen
Presset økonomi i helseforetakene gjør veien kort til at områder med lav befolkningstetthet og få akutte utrykninger blir nedprioritert. Foto: Siri Juell Rasmussen

En ordføreraksjon krever bedre øyeblikkelig helsehjelp i Norge. 185 ordførere fra kommuner i alle størrelser har skrevet brev om det Snåsa-ordfører Arnt Einar Bardal (Sp) i Kommunal Rapport kaller “den stadige nedskaleringen av ambulansetilbudet”.

Et talende eksempel, som ikke er unikt for Snåsa, er at kommunens døgnambulanse i juni 2019 ble nedskalert til dagsambulanse. En økonomisk innsparing som uvilkårlig resulterer i økt responstid på kvelder, natt og helg. Med andre ord kommer akutt, medisinsk hjelp senere fram til den som trenger det. Ikke bare trygghetsfølelsen, men den relle sikkerheten for innbyggerne svekkes.

De 185 ordførerne representerer til sammen 1,2 millioner innbyggere og mener disse har for dårlig tilgang på øyeblikkelig helsehjelp. Ifølge justis- og beredskapsminister Monica Mæland skal responstiden være på 11 minutter der det bor 20.000 eller flere innbyggere, 19 minutter der det bor mellom 2000 og 20.000 innbyggere og 30 minutter der det bor færre enn 2000 innbyggere.

Med sentralisering og samling av tjenester, ofte med styrkede fagmiljøer og økonomisk effektivisering som begrunnelse, opplever innbyggerne i grisgrendte strøk at hjelpen flyttes lenger unna. Det gjelder både politi, ambulanse og brannvesen.

Presset økonomi i helseforetakene gjør veien kort til nedprioritering av områder med lav befolkningstetthet og færre akutte utrykninger. Lang responstid har innflytelse på folks opplevelse av trygghet og vil dermed påvirke flyttemønstre i retning av ytterligere sentralisering.

Annonse

Regjeringen og de enkelte politiske partiene er bedt om å svare på hvordan de skal følge opp stortingsvedtaket om å forskriftsfeste responstid. Til det trengs økonomiske tiltak og oppbygging av nødvendig kompetanse over hele landet.

Akuttforskriften tilsier at både kommuner og helseforetak har ansvar for øyeblikkelig hjelp, men ordførerne peker på behov for bedre samhandling mellom partene.

De mener også endringer i selve helseforetaksmodellen kan være nødvendig, for å styrke politisk innflytelse. Det kommer til å bli et spørsmål i valgkampen, der særlig Senterpartiet og SV har vært klare – og forsøker å få med seg Arbeiderpartiet.

Velgerne har allerede pekt på helse som et av de viktigste temaene i den kommende valgkampen. 1. juni er politikernes frist for å komme med et svar på om partiene vil stille krav om likeverdige tjenester for øyeblikkelig hjelp i regjeringsforhandlinger etter valget.

Ordførernes krav er ikke urimelig. Det er et fundamentalt prinsipp i norsk helsevesen at alle skal ha lik rett til behandling, uavhengig av hvor man bor.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Betryggende oppslutning om Forsvaret