Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kraftig og nødvendig styrking av Forsvaret

Styrking av norsk beredskap og forsvar er samtidig en påminnelse om en alvorlig trussel. Regjeringens ekstrabevilgning på 3,5 milliarder er helt på sin plass.

Krigen: – Vi må gjøre det vi kan for å være beredt på situasjoner vi ikke kunne se for oss for kort tid siden, sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen på pressekonferansen fredag. Her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Krigen: – Vi må gjøre det vi kan for å være beredt på situasjoner vi ikke kunne se for oss for kort tid siden, sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen på pressekonferansen fredag. Her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Russlands brutale invasjonskrig i Ukraina fører med seg menneskelig lidelse og en humanitær krise Europa ikke har sett maken til på 80 år. Krigen gjør det også nødvendig å styrke Forsvaret her hjemme.

– Vi har fått en farligere og mer uforutsigbar nabo i øst, sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) på regjeringens pressekonferanse fredag.

Norges grense mot Russland, som også er Natos grense mot Vladimir Putins regime, gjør det nødvendig med konkrete tiltak og økonomiske ekstrabevilgninger for inneværende år.

3,5 milliarder kroner skal fordeles på ulike deler av Forsvaret. Én milliard til beredskapsbeholdningen, som ammunisjon, utrustning og materiell. Mye går også til overvåking av havområdene i nord, der Forsvaret skal seile mer med ubåter, fregatter og kystvakt.

Penger fordeles dessuten til landstyrkene, slik at Heimevernet og Hæren skal trene og øve mer. Etter fagmilitære råd og dialog med forsvarssjef Eirik Kristoffersen styrkes forsvaret mot digitale trusler og etterretning.

Støre-regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen at «Det sikkerheitspolitiske landskapet rundt oss er i endring og har blitt meir uføreseieleg» og «Det er spesielt viktig at Forsvaret er i stand til å løyse utfordringar Noreg kan stå overfor i nordområda».

– Vi må gjøre det vi kan for å være beredt på situasjoner vi ikke kunne se for oss for kort tid siden, samtidig skal folk ikke være redd for atomkrig, sa forsvarsminister Enoksen på pressekonferansen fredag.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) melder ikke om et økt trusselbilde mot Norge, bortsett fra når det gjelder økt etterretningstrussel fra Russland. 300 millioner kroner ekstra går til arbeidet mot fremmed etterretning og digitale angrep, under justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehls (Sp) departement.

Det blir også utarbeidet en moderne befolkningsvarsling, der alle mobiltelefoner innenfor et aktuelt område, eventuelt hele landet, kan få pushvarsling. Det vil utfylle den tradisjonelle tyfonvarslingen, som ikke når alle.

I starten av april fremmer regjeringen en tilleggsproposisjon med disse forslagene for Stortinget. Der vil de få bred politisk støtte til de grepene Ap/Sp nå går inn for.

Uavhengig av den tilspissede situasjonen i Europa, har denne regjeringen vært tydelig på å styrke den norske forsvarsevnen, og at de anser det militære nærværet i Nord-Norge som spesielt viktig.

Den tidligere oppnevnte Forsvarskommisjonen jobber parallelt med de langsiktige behovene for forsvaret i Norge. Den vil legge fram en stortingsmelding på et seinere tidspunkt.

Der vil de dramatiske endringene i sikkerhetssituasjonen som vi nå ser, åpenbart også måtte tas høyde for.

Neste artikkel

Tyrkia har beslaglagt russisk skip med «stjålet» ukrainsk korn