Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kraftbehovet må klargjøres

Å kartlegge hvor det blåser mest var å begynne i feil ende. Skal ny energibygging bli forstått og akseptert, trenger vi bedre prosesser og et nasjonalt mål for ny energiproduksjon.

Stortinget bestilte i 2016 en nasjonal ramme for vindkraft her i landet, med et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft og kart med forslag til de mest egnede områdene.

Rammen, som ble levert i vår, pekte ut 13 områder som best egnet å bygge i. Den kunne i praksis ha sørget for at vindmøller ble uaktuelt på 91 prosent av landarealet.

Men det var ikke slik rammen ble mottatt i opinionen. Her ble rammen forstått som en utbyggingsplan for vindkraft på 9 prosent av landarealet.

Rammen er vraket. Det betyr ikke at behovet for ny kraftutbygging forsvinner. Til tross for stedvis stor lokal motstand er det fortsatt flere i befolkningen som sier ja til vindkraft på land enn som sier nei, ifølge en meningsmåling fra Opinion for Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet og Bergen kommune.

Det er verd å merke seg at Naturvernforbundet beklager at det ikke finnes noen rammeplan for ny energibygging her i landet. Frykten er at det skal bygges kraftverk som burde ligget et annet sted.

Dagens konsesjonsbehandling legger ganske riktig opp til utbygging etter mer eller mindre tilfeldige initiativ rundt om i fjell og vassdrag.

Annonse

Det er noe planløst over den tilnærmingen vi har hatt til ny energi siden energiloven ble vedtatt i 1990. Historisk har dette vært et sentralt samfunnsområde der de store linjene har vært utmeislet politisk.

De lokale konsekvensene av ny kraftutbygging er slett ikke bare positive. Det er lett å få inntrykk av at det er naturødeleggende utbyggere vi trenger ny kraft for, ikke det grønne skiftet. Det er feil.

Nettopp derfor må det bli slutt på konsesjonsprosesser som fører lokalbefolkningen bak lyset, ved at utbyggingen blir en annen enn den man ble lovet.

Kraftutbygging må i størst mulig grad skje med lokal aksept, der det gjør minst skade på naturen. Hva vindkraft angår, må den legge igjen en større andel av verdiskapingen lokalt enn hva tilfellet er i dag. Samtidig må energiøkonomiseringen fortsette for fullt.

Verden skal fase ut fossilt. Her hjemme beregner Statnett at vi trenger 30 til 50 TWh ny kraft for å fase ut mesteparten av fossilbruken på fastlandet. I tillegg vokser befolkningen, og næringslivet og industrien har vekstambisjoner.

Hvor mye ny kraftproduksjon skal vi bygge? Det er er et nasjonalt spørsmål, som må besvares av Stortinget. Deretter må det bygges, i de fjell og vassdrag som lokalsamfunn og fagmyndigheter finner best egnet.

Oppsummert

Ble ikke forstått

1 I fravær av nasjonale mål og styring ble en mulighetsramme for vindkraft oppfattet som en utbyggingsplan.

Trenger begrunnelse

2 Ulempene fra ny kraftproduksjon rammer lokalt. Behovet må klargjøres og lokalsamfunnenes oppside styrkes.

Nasjonalt energimål

3 Stortinget bør forbedre konsesjonssystemet, men også vedta hvor mye ny energi vi skal bygge ut.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sett tak for momsfritak på elbil