Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kontinuerlig kamp

I idretten, politikken, næringsliv og media foregår det jevnt og trutt en kamp for likestilling. Om det enn går smått.

Det får konsekvenser både for enkeltmennesker og for hele samfunnet når likestillingen er dårlig. Skihopper Maren Lundby går stadig i bresjen for kvinners muligheter i idretten. Foto: Geir Olsen / NTB
Det får konsekvenser både for enkeltmennesker og for hele samfunnet når likestillingen er dårlig. Skihopper Maren Lundby går stadig i bresjen for kvinners muligheter i idretten. Foto: Geir Olsen / NTB

Kampen for kvinners plass i idretten har vært lang, men er slett ikke over. For 16 år siden vant skihopper Anette Sagen kvinneklassen i junior-VM - uten å få verken medalje eller nasjonalsangen spilt, fordi Det internasjonale skiforbundet (FIS) ikke hadde gitt kvinneklassen offisiell status.

Nå kjemper Maren Lundby videre for at kvinner skal få lov til å drive skiflyging og for at jentene skal få konkurrere under koronapandemien, slik gutta gjør.

Samtidig lanseres “Like muligheter”. Et verdiprosjekt som vil utjevne forskjellene innenfor idretten og bidra til at kvinner, både i bredde og elite, skal ha samme muligheter som menn til å drive med idretten sin.

Man må nesten dobbeltsjekke at kalenderen viser 2021 når man leser denne visjonen. Fortsatt er det et skrikende behov for bevisstgjøring, endring av regler, tilrettelegging av garderober, opplæring av trenere og støtteapparat, utjevning av pengepremier og sponsorer, samt holdningskampanjer - ikke minst innenfor internasjonale forbund.

Men idretten er ikke aleine. Da fjoråret skulle summeres opp, ble det klart at det i Stortinget er en voldsom skjevfordeling i hvordan mannlige og kvinnelige professorer brukes for å underbygge stortingsrepresentantenes argumentasjon. Av 67 refererte professorer, var kun seks kvinner, viser en undersøkelse referert i Khrono.

"Det er et demokratisk problem at det som sies av kvinner ikke blir lyttet til i like stor grad som det som sies av menn", sier Curt Rice, leder i Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Nettopp derfor har mediene et ansvar for hvordan vi speiler verden og for også å bruke kvinner som kilder. NRKs “Dagsnytt 18” er blant dem som er prisverdig gjennomsiktige på dette området, og jevnlig publiserer statistikk over gjester de har hatt i studio.

På nyåret kom nyheten fra Tyskland om at børsnoterte selskaper nå skal pålegges å inkludere kvinner i sitt hovedstyre. Frivillig innsats har altså ikke klart å tette kjønnsgapet.

Og gapet handler ikke bare om kvinnekamp. Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, fortalte på NHOs konferanse forrige uke om funnene fra ekspertutvalget hun har ledet, om kjønnsforskjeller i skolen. Gutter gjør det jevnt over dårligere på skolen enn jenter, et faktum som fører til sosial ulikhet og problemer på jobbmarkedet.

Det får konsekvenser både for enkeltmennesker og for hele samfunnet når likestillingen er dårlig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Streiken er dramatisk – og helt nødvendig