Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Komplisert kraftfôrbruk

Forbruket av kraftfôr i landbruket øker jevnt og trutt. Det er en utvikling som underminerer landbrukets klimaargumentasjon.

Kraftfõr: Vi trenger en troverdig plan for å redusere kraftfõrforbruket i norsk landbruk. Foto: Lars Bilit Hagen
Kraftfõr: Vi trenger en troverdig plan for å redusere kraftfõrforbruket i norsk landbruk. Foto: Lars Bilit Hagen

Kraftfôrforbruket i Norge øker stadig. I 2008 ble det solgt omlag 1,8 millioner tonn kraftfôr. I fjor passerte salget 2 millioner tonn, ifølge en oversikt fra Landbruksdirektoratet.

Det er spesielt forbruket til drøvtyggere og fjørfe som øker. For svin ligger forbruket på om lag samme nivå som for ti år siden.

Denne utviklingen skjer samtidig som norsk kjøttproduksjon er under kraftig klimapress. Stadig flere nevner redusert kjøttproduksjon som et nødvendig klimatiltak. På den ene siden slipper drøvtyggere ut betydelige mengder klimagasser, på den andre siden legger fôrproduksjonen beslag på store landbruksarealer både i Norge og i utlandet.

Landbrukets motargumentasjon handler om at to tredeler av det norske jordbruksarealet ikke er egnet til annet enn fôrproduksjon. Dersom en ønsker å anvende disse arealene til matproduksjon. må de plantevekstene som vokser der innom en dyremage for å bli omdannet til menneskeføde (kjøtt eller melk).

Det er et forstandig argument. I en situasjon der verdens matproduksjon må effektiviseres både av hensyn til befolkningsvekst og klimaendringer, er det neppe klokt å legge jordbruksarealer som er tilpasset en bærekraftig kjøttproduksjon brakk.

Annonse

Landbrukets argumentasjon svekkes imidlertid av at kraftfõr utgjør en stadig større del av drøvtyggernes fõrseddel. Dette er fõr som for det meste produseres på norske kornarealer (fôrkorn) eller som importeres fra utlandet (soya).

Gledelig nok går andelen soyamel til kraftfõrproduksjon ned, til tross for at kraftfõrforbruket altså stadig øker. Det skyldes økt bruk av norske proteinkilder. Vi vet også at arbeidet med å utvikle flere norske proteinkilder til bruk i kraftfõr pågår for fullt, blant annet i regi av det store fôrprosjektet Foods of Norway.

Likevel må en klimavennlig og bærekraftig norsk kjøttproduksjon i større grad enn i dag baseres på vårt naturgitte ressursgrunnlag: De enorme gras- og beiteressursene vi har i Norge. Hvis kjøttproduksjonen løsrives ytterligere fra disse ressursene, vil det bli stadig tyngre å forsvare norsk kjøttproduksjon.

Den økte bruken av kraftfôr er et resultat av effektiviseringen av matproduksjonen, som igjen er kraftig stimulert av landbrukspolitiske virkemidler.

Skal vi fortsette å utnytte jordbruksarealene våre til matproduksjon, og skal vi oppnå en mer klimavennlig kjøttproduksjon, må vi utvikle en landbrukspolitikk som legger til rette for økt bruk av grovfõr- og beitearealer.

Kort sagt, vi trenger en troverdig plan for kraftig reduksjon av kraftfõr i norsk kjøtt- og melkeproduksjon.

Kraftfôr

Øker

1 Forbruket av kraftfõr øker jevnt og trutt i Norge, særlig blant drøvtyggere og fjørfe.

Klimapress

2 Det skjer samtidig som klimapresset mot norsk kjørrptoduksjon øker. Drøvtyggere slipper ut metan, og legger beslag på betydelige jordbruksarealer i inn- og utland.

Troverdig plan

3 Vi trenger en troverdig plan for å redusere kraftfõrforbruket til fordel for norske grovfôr- og beiteressurser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En fare for næringslivet