Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommunepolitikken må ikke blir annenrangs

Om bare 17 dager er det lokalvalg i Norge. Dessverre dominerer rikspolitikerne scenen også i år.

Her lander statsminister Erna Solberg (H) på Gardermoen etter å ha avbrutt et møte med andre nordiske ledere på Island. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Mandag 9. september blir tusenvis av kommunestyrerepresentater valgt for å styre landets lokalsamfunn de neste årene. Samme dag er det valg til fylkestinget, blant annet de nye fylkene Vestland, Innlandet og Viken. Likevel er det rikspolitiske temaer som dominerer nyhetsbildet.

Rikspolitikere blir intervjuet, og deltar i debatter på radio og TV. Bompenge-saken, som er en lokalpolitisk sak i noen kommuner, blir gjort til en rikspolitisk sak om strategier og spill – godt hjulpet av regjeringspartiene selv. En sjelden gang får vi høre en lokalpolitiker. Det meste dreier seg likevel om politikere som ikke er på valg, men som leker at det er stortingsvalg og ikke valg til landets kommunestyrer og fylkesting. De daglige partilederutspørringene på NRK er med på å forsterke dette bildet.

Kommunevalget og diskusjonen om det forvitrer i radio, riksmediene og mellom hendene på rikspolitikerne, skriver Knut Aastad Bråten i Nationen mandag denne uken. Bråten er kommunestyrerepresentant for Venstre i Nord-Aurdal i Valdres, stiller til gjenvalg, og er bekymret for at lokalpolitikken blir annenrangs.

Oppsummert

Lokalvalg

1 Mandag 9. september er det valg til landets kommunestyrer og fylkesting.

Nye kommuner og fylker

2 Blant annet skal det velges folk til nesten flere nye kommuner og fylker.

Ikke stortingsvalg

3 Likevel handler mye av dekningen i radio, TV og riksavisene om rikspolitikerne – som ikke er på valg.

Annonse

I dagens Nationen skriver Audun Skjervøy, som har vært folkevalgt i Norddal kommune på Sunnmøre i åtte år, at han har sluttet å se partilederdebatter på TV. "Eg orkar faktisk ikkje lenger den rikspolitiske kjeklinga som tilslører dei viktige lokale og regionale sakene og skuggar for dei lokale valkandidatane [ …]", skriver Skjervøy.

Som vi har avdekket i flere saker de siste ukene, får sentraliseringen konsekvenser for distriktene. Det påvirker den kommunale hverdagen og innbyggerne i kommunene som blir rammet. Klima- og miljøspørsmål blir er et globalt tema, men også lokalt. Kommersialisering av velferdstjenester er et lokalt tema. Næringsliv er et lokalt tema. Det samme er oppvekst, helse, planregulering og kommuneøkonomi. Og hva betyr kommunesammenslåinger i praksis for lokal representasjon og folkelig engasjement?

Det er ikke lett å få øye på lokal- og fylkespolitikken. Men over hele landet stiller folk seg til disposisjon for å lede og utvikle sine lokalsamfunn. Det står det respekt av. Vi i riksavisene har godt av å komme oss ut av våre bobler, slik Skjervøy formulerer det.

Vi har et tredelt forvaltnings- og folkevalgt nivå i Norge. Alle kommune- og bystyrene er viktige brikker i oppbyggingen av demokratiet vårt. "Ein kommunepolitikar er ein arbeidsmaur i den politiske faunaen. Usynleg, men hardtarbeidande og med ei stor ansvarskjensle for oppgåvene", skriver Bråten.

La oss vri den politiske debatten ut i landet. Kommunepolitikken må ikke blir annenrangs. Det er tross alt demokratiet vårt det handler om.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Prat må føre til handling i skogen