Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommunene trenger mer hjelp til å spare matjorda

Landbruksdirektoratet har fordelt én million kroner på 16 kommuner som skal utarbeide jordvernstrategier. Det trengs.

Vil matjordas verdi stå imot de varslede innstrammingene i statsbudsjettet for 2023?  Foto: Lars Bilit Hagen
Vil matjordas verdi stå imot de varslede innstrammingene i statsbudsjettet for 2023? Foto: Lars Bilit Hagen

Norske kommuner planlegger å bruke over 83.000 dekar matjord til å bygge nye boligfelt og næringsarealer de kommende årene. SSB-tallene viser hva kommunene har innrapportert til omdisponering.

Det er helt uholdbart, og det rimer ikke i det hele tatt med Stortingets nasjonale jordvernmål, fastsatt i 2021. Behandlingen av oppdatert jordvernstrategi konkluderte med at årlig omdisponering av dyrka jord ikke skal overstige 3000 dekar – innen 2025.

I tillegg har Ap/Sp-regjeringen som langsiktig mål i Hurdalsplattformen å komme ned på 2000 dekar nedbygging av dyrket mark per år. Det er umulig å ivareta norsk matproduksjon, og som Støre-regjeringen ønsker øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, hvis matjorda fortsetter å bli tapende part i alle spørsmål om utbygging og vekst.

Kommunene trenger hjelp. Det er der planene legges.

Litt bistand får nå de 16 kommunene som blir tildelt økonomisk støtte til å utarbeide jordvernstrategier. Ål, Melhus, Ørsta, Østre Toten, Ringsaker, Bærum, Vestvågøy, Follo, som består av de tidligere kommunene Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås, samt Gran, inkludert tidligere Lunner, Jevnaker og Nittedal, deler på midlene fra Landbruksdirektoratet.

Annonse

Ifølge direktoratet har det vært stor interesse for tilskuddet, og gode søknader fra i alt 54 kommuner. De som nå får midler, om enn beskjedne når de deles på 16, har fattet politiske vedtak om å starte opp arbeidet fra 1. november i år.

Enhver kommunepolitiker har ønske om å være næringsvennlig, tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse, nye innbyggere og generell vekst. Dermed blir lokale myndigheter satt i en skvis når utbyggere melder seg med attraktive prosjekter, infrastruktur og potensial for nye skatteinntekter til kommunen. Da henger matjorda i en tynn tråd.

Vi må forvente at kommunale jordvernstrategier ikke bare øker kunnskapen om jordbruksarealene kommunen har innenfor sine grenser, men også gir seg utslag i bygging på fjell framfor matjord.

Senterpartiet i regjering står i en skvis mellom prinsippet om kommunalt selvstyre og behovet for å ivareta hele grunnlaget for norsk matproduksjon. Landbruks- og matminister Sandra Borch har derfor i brevs form oppfordret kommunene til å være seg sitt ansvar bevisst.

Statsråden sier i en pressemelding at hun forventer at de 16 kommunene som har fått støtte, faktisk bidrar til å redusere nedbygginga. Hun lover å videreføre ordningen, som kom på statsbudsjettet første gang i fjor.

Så gjenstår det å se om matjordas verdi kan stå imot de varslede innstrammingene i statsbudsjettet for 2023.

Neste artikkel

Kvoteleien må begrenses