Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Koko fra EU om klær

Mariusgenser, selbuvotter og nikkersstrømper, ja selv bunader og samekofter i ull stemples i ny merkeordning fra EU som "lite bærekraftige". Det er ikke til å tro.

Prinsesse Ingrid Alexandra, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prins Sverre Magnus under 17. mai feiring  på Skaugum i Asker. Bunader er lengelevende og burde ses på som bærekraftig. Foto: Lise Åserud / POOL / NTB
Prinsesse Ingrid Alexandra, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prins Sverre Magnus under 17. mai feiring på Skaugum i Asker. Bunader er lengelevende og burde ses på som bærekraftig. Foto: Lise Åserud / POOL / NTB

Klimakrisen stiller alle bransjer overfor store utfordringer. Vi må kutte i forbruk og produksjon som ikke er bærekraftig og omstille alle næringer i alle land.

Tekstilbransjen er intet unntak. Den globale produksjonen av klær og sko står for hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge FN. Det er mer enn all fly- og sjøtrafikk i verden.

CO2-utslipp er ikke hele problemet. Tekstilindustrien bruker enorme mengder vann. Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann. Det krever hele 7000 liter vann å produsere et par jeans.

Vestens overforbruk av billige tekstiler, såkalt fast fashion, øker problemet ytterligere. Et lastebillass med klær brennes eller kastes hvert sekund, skrev Nettavisen i 2019.

Da skulle man tro at lengelevende plagg i naturmaterialer, som ullundertøy og strikkegensere, bunader og skinnjakker skulle nyte ny heder og ære. Men nei.

I en ny målemetode kalt Product Environmental Footprint (PEF), stemples bunad i ull som lite miljøvennlig. En polyester-bunad derimot, vil få toppscore, skriver fagbladet Tekstilforum.

Det er viktig å telle og måle forbruk og utslipp i ulike verdikjeder for å skape en grønnere framtid. Men her teller ikke EU det som teller.

Annonse

Hvordan kunne det gå så galt? Ifølge kronikkforfatterne Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp, begge med lang erfaring og svært høy kompetanse om mote og tekstiler, har EU har valgt å lytte til bransjen. "Bransjen" i dette tilfellet består av globale produsenter og deres interesseorganisasjoner.

Taperne er fattige og marginaliserte fiberbønder i den tredje verden, men også all tradisjonsrik håndverksproduksjon, enten det nå er i skinn eller ull. Gjennom EØS-avtalen vil det EU bestemmer her også gjelde i Norge.

Ull er 100 % naturlig og biologisk nedbrytbar ned til et halvt år. Til sammenligning kan syntetiske fibre trenge 30–40 år på å brytes ned, og kan etterlate mikroplast.

Ull varer lenge og kan brukes på nytt i nye plagg eller materialer. Ull kan varme selv om den er fuktig, den er smussavvisende og lukter mindre av svette enn klær av andre fibre. Derfor kan den også vaskes sjeldnere. Ull er elastisk og formbar, lader ikke elektrisitet og suger derfor ikke til seg støv. Ull er flammehemmende og smelter ikke.

I Norge har vi brukt ull i mange tusen år. Nettbutikken Norske garn selger garn fra spinnerier som Hillesvåg Ullvarefabrikk, Rauma Ullvarefabrikk, Sandnes Garn, Selbu spinneri, Telespinn, Leine merino, Lofoten ull og Annas Angora. Krivi vev, Kåfjorddalen ullkarveri, Hjørundfjordstrikk og flere andre skaper ny næring og arbeidsplasser av historie og kulturarv.

Ap/Sp-regjeringen må protestere på den type grønnvasking EU her forsøker seg på. Det er big business og blodig alvor.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lufta klarner rundt ulven