Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klinges lite konstruktive bidrag

Jenny Klinge fra Sp sammenligner dyr og mennesker i en til dels ømtålig samfunnssamtale om kjønn og identitet. Slikt fremmer ikke en konstruktiv debatt.

Uelegant: Jenny Klinge med lite konstruktivt bidrag i en ømtålig debatt. Foto: Heiko Junge / NTB
Uelegant: Jenny Klinge med lite konstruktivt bidrag i en ømtålig debatt. Foto: Heiko Junge / NTB

Etter en offentlig samtale som har pågått i mange år, vedtok Språkrådet denne uka at «hen» skal inn i ordbøkene som et kjønnsnøytralt pronomen.

Sp-politiker Jenny Klinge (Sp) fant det nødvendig å skrive en kronikk i VG. Allerede i overskriften, «Hane, høne eller «hene»?», sammenligner stortingsrepresentanten fra Møre og Romsdal mennesker med dyr.

Klinge avslutter også kronikken på uelegant vis: «Og sjølvsagt må ingen bli tvinga til å seie at det finst «hener» – sjølv om det skulle koma påstander om at det finst fleire kjønn blant høns enn berre hanar og høner.»

Å sammenligne mennesker med dyr i en samfunnssamtale som krever både respekt, toleranse og varsomhet, fremmer ikke konstruktiv dialog. Det vil vi også tillegge Klinge å vite, etter å ha vært stortingsrepresentant i nær 15 år.

Klinge er opprørt over ei skolebok for åtte- og niåringer som hun hevder «utelater fakta». I den nevnte læreboka kan vi lese at legene kan bestemme hvilket kjønn en har når en blir født. Og at «du kan ønske å bli kalt han, hun eller hen, eller hva du vil».

«Ungane må få vita at det er mykje som er ulikt i denne verda, som likevel er heilt greitt. At lærebøker bidreg med ein tolerant bodskap er viktig og bra. Då må ikkje bøkene samtidig utelate fakta om at kjønn faktisk er medfødd og genetisk bestemt», skriver Jenny Klinge – og møter seg selv i døra.

For hvordan kan toleranse forenes med å bombastisk slå fast at kjønn er medfødt og genetisk bestemt? Det er ikke nødvendigvis slik, og det er nettopp dét som har gjort det sårt og vanskelig for mange.

«Det er ingen grunn til å rote det til: Vi menneske har to kjønn, kar og kvinnfolk, på same måte som høns består av hane og høne. Det er ikkje uforskamma å understreke dette. Men det er visst nødvendig», skriver Klinge.

Det er vanskelig å se at Klinges understreking «er nødvendig» for annet enn å sementere fordommer, og øke byrden for de av oss som ikke er han eller hun, men hen.

Kjendislege Kaveh Rashidi går i rette med Jenny Klinge i et innlegg på Facebook: «Til syvende og sist handler det om at vi mennesker skal få leve i fred med hverandre, som vi er, uten å plage andre. Og det du gjør: å igjen og igjen gjenta at noens kjønn er en biologisk misforståelse – det er å plage folk, Jenny. Det kommer ingenting godt av det, verden er et bedre sted hvis folk ikke møter slik motstand på hvem de er», skriver Rashidi.

Synne Lerhol, som er medlem i Bioteknologirådet og leder i Grünerløkka Senterparti, støtter Rashidi. «Jeg er sterkt uenig i det Klinge skriver i denne kronikken og er skuffet over hennes syn. Jeg synes ikke det reflekterer partiets standpunkt i det hele tatt», sier Lerhol til VG. Det er en betimelig korreksjon fra Synne Lerhol, som både Sp og andre bør sette pris på.

Neste artikkel

Han gjør hva nordmenn har gjort i årtusener: Reiser forakt mot overmakten