Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimatilpassing er et fellesansvar

Store skader etter styrtregn, flom og ras er dyrt for kommunene. Regninga for bedre beredskap må betales av fellesskapet.

Som med all forsikring, er det dyrt å ruste seg for det uforutsette. Slunkne kommunekasser trenger statlig hjelp. Her en låve omgitt av flomvann fra Gudbrandsdalslågen, sør for Fåvang. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Som med all forsikring, er det dyrt å ruste seg for det uforutsette. Slunkne kommunekasser trenger statlig hjelp. Her en låve omgitt av flomvann fra Gudbrandsdalslågen, sør for Fåvang. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Nesten 88 prosent av landets ordførere venter at ulike former for klimatilpasning kommer til å gi dem økte utgifter i tida framover. Det viser en ordførerundersøkelse NRK har gjort.

Klimaendringer fører ubønnhørlig med seg mer ekstremvær. Det blir både våtere og villere, med større temperatursvingninger, kraftig nedbør og vind.

Styrtregn skaper store problemer med overvann i tettbygde strøk, vann som gjør gater om til elver, trenger inn i bygninger og oversvømmer kjellere. Ras og skred tar med seg veier, vann og kloakk. Vind velter trær og river med seg strømledninger.

Kommunene har ansvaret for beredskap, for å forebygge og sette inn nødvendige tiltak for å hindre eller redusere skade. Som med all forsikring, er det dyrt å ruste seg for det uforutsette. Men det er enda dyrere å la det være.

Under halvparten av norske kommuner har en tilstrekkelig beredskapsplan for hendelser som følge av klimaendringer. Det kommer fram i rapporten «Norsk klimatilpasning og beredskap – en varslet krise?» fra Røde Kors.

Det er derfor ikke urimelig når Bjørn Arild Gram, styreleder i Kommunenes Sentralforbund (KS), sier til NRK at staten – en ny regjering – må ta en større del av regninga for forebygging. Han får støtte fra generalsekretær i Norges Røde Kors, Bernt G. Apeland.

Annonse

Kommunene må sikres økonomi til å sikre både innbyggerne og kommunens infrastruktur og verdier. I år har kommunene søkt om rundt 23 millioner kroner fra en pott for klimatilpasningsarbeid der det ligger 6,4 millioner. Det bekrefter at behovet er større enn dagens tilskuddsordning tilsier.

Hele 316 av 356 ordførere har svart i NRKs undersøkelse, og store behov er kartlagt, men mangler finansiering. Regningen for bedre beredskap, for forberedelser, tiltak og klimatilpassinger faller på lokalsamfunnet og kommunekassa – men til syvende og sist også på innbyggerne, gjennom gebyrer for vann, avløp og renovasjon.

Kommuneøkonomien er svært presset mange steder. Det er uheldig når klimatiltak og nødvendig tilpassing blir satt opp mot andre sentrale, kommunale oppgaver som skal sikre innbyggerne, fellesskapet og de offentlige tjenestene kommunene har ansvar for.

I harde prioriteringer, må nødvendigvis lovpålagte oppgaver komme først i køen. Da ryker det kommunale budsjettet før man er kommet til beredskap og klimatiltak.

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) presiserer at det gis en halv milliard i året til å forebygge flom og skred over statsbudsjettet. Dessverre er det ikke nok. De statlige ordningene til kommunene må få tilført mer penger og større ressurser.

Neste artikkel

Krevende start for ung statsråd