Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimakravene strammes til

Dette er tiåret der verden skal ta fatt på klimadugnaden for alvor. Statsministerens nyttårstale var ingen rakett i så måte.

Nyttårstale: Statsminister Erna Solberg. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
Nyttårstale: Statsminister Erna Solberg. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Det nye tiåret ble innledet med varmerekorder i Norge. Torsdag var det varmere på Sunndalsøra enn på Gran Canaria. Den varme inngangen på året er en konkret påminnelse om at arbeidet med å redusere klimagassutslippene må intensiveres, verden over.

Klimaet var hovedtema i statsminister Erna Solbergs nyttårstale: "Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige. De kan skade verdens evne til å produsere mat. Stigende havnivå vil true mange land. I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse", påpekte hun.

Det er en riktig situasjonsbeskrivelse. Klimatrusselen er den største enkelttrusselen vår verden står overfor i dag.

Vi får stadig mer kunnskap om sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og global oppvarming. All denne kunnskapen peker i samme retning. Skal vi begrense oppvarmingen og de svært alvorlige konsekvensene som følger av denne, må vi gjennomføre drastiske kutt i utslippene av klimagasser.

I sin nyttårstale tilbakeviste Solberg at Norge ikke gjør noe for klimaet. Hun viste til at utslippene ikke er større enn hva de var i 1990, selv om vi har blitt over en million flere innbyggere, samt opplevd en sterk økonomisk vekst.

Annonse

Det betyr imidlertid ikke at Norge er et bærekraftig og klimavennlig land. Våre utslipp per innbygger er fortsatt på et uforsvarlig høyt nivå.

Solberg pekte på at Norge allerede har innført tiltak som vil redusere utslippene med over 13 prosent, og at landet har forpliktet seg til å kutte utslippene med 45 prosent fram mot 2030.

I år trer Paris-avtalen i kraft, og Norge har også sluttet seg til EUs klimaplan. Fra 2021 må vi føre et årlig utslippsbudsjett. Det vil bli krevende å oppfylle forpliktelsene.

Da kunne statsministeren vært mer offensiv når det gjelder olje- og gassnæringen. Selv om verden når klimamålene, vil det være behov for olje og gass framover, påpekte hun i talen. "Derfor bør vi ikke avvikle en næring som sysselsetter mange tusen, og som bidrar til å finansiere velferden vår. Velger vi dyre og dårlige symboltiltak blir det vanskeligere å nå klimamålene, og det går ut over velferden", konkluderte hun.

Det er likevel forskjell på å avvikle olje- og gassnæringen på den ene siden, og på den andre ufortrødent lete etter nye olje- og gassressurser vi kan utvinne, slik regjeringen legger opp til.

Det brygger opp til en hard kamp internt i regjeringen om nettopp dette. Til våren skal ny forvaltningsplan for Barentshavet legges fram, der det store stridsspørsmålet er hvordan en skal definere iskanten, og dermed hvor store havområder som skal gjøres tilgjengelig for olje- og gassutvinning.

Det vil være en lakmustest på hvor klimavennlig regjeringen egentlig er.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimakur med skinndebatter