Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klima for forhandlinger?

Klimaforhandlingene mellom jordbruksorganisasjonene og regjeringen må være reelle. Da kan ikke regjeringen avgjøre tiltakene på forhånd.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad skal forhandle blant annet med leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes. Foto: Siri Juell Rasmussen

Regjeringen og bondeorganisasjonene har startet forhandlingene om jordbrukets klimakutt. Regjeringens forslag er at jordbruket skal redusere sine klimagassutslipp med 5 millioner tonn C02 fra 2021 til 2030.

At landbruket må ta sin del av klimakuttene, er det bred enighet om. Landbruket er selv innforstått med at det må kuttes også i matproduksjonens klimagassutslipp. Derfor har det blitt og blir forsket på hvordan matproduksjonen i Norge kan sette mindre klimaavtrykk etter seg.

Biologiske produksjoner kan ikke endres over natta. Det er ennå ikke forsket ferdig på hvordan klimagassutslippene fra drøvtyggerne kan reduseres, og hva for eksempel mindre beiting vil kunne bety i klimasammenheng. Bondelagets forslag til klimakutt tar for seg et bredt spekter av tiltak. Fôrsammensetning, avl, dyrehelse, beitebruk og biodrivstoff er bare noen av punktene jordbruket kan bidra på.

Oppsummert

Forhandlinger

1 Bondeorganisasjonene har gått inn i frivillige forhandlinger med regjeringen om jordbrukssektorens klimagassutslipp.

Uenigheter

2 Partene er ikke uenige om at jordbruket må kutte utslippene, men hvor mye, hvordan og hvor.

Usikkerhet

3 Regjeringen har gått til en noe pussig strategi; å true med avgifter Stortinget allerede har sagt nei til.

Annonse

Da er det pussig at regjeringen velger en blanding av å legge ned forbud og å piske landbruket på plass allerede før forhandlingene med jordbruksorganisasjonene har startet. Det er også pussig at regjeringen i løpet av kort tid endrer syn på om jordbruket skal pålegges CO2-avgift eller ikke.

I regjeringserklæringen trues det med å fjerne jordbruket og fiskerinæringens unntak fra C02-avgift om ikke staten og jordbruksorganisasjonene kommer fram til "tiltak som gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner." Her burde regjeringen slått fast at det ikke skal gjelde kjøttproduksjonen, siden Stortinget i desember vedtok at biologiske prosesser skulle holdes utenfor.

I januar i fjor bekreftet klima- og miljøminister Ola Elvestuen overfor Nationen at en CO2-avgift «[...] vil gjelde fossil brensler/drivstoff, ikke biologisk produksjon/rødt kjøtt». 30. januar i år svarer derimot landbruks- og matminister Olaug Bollestad, på spørsmål fra Sps Ole André Myhrvold at "Det er riktig som representanten Myhrvold skriver, at Stortinget har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftslegges", og videre at "regjeringen forhandler nå med jordbruket sine organisasjoner om en forpliktende klimaavtale for jordbruket, og en vurdering av avgifter inngår i disse forhandlingene."

Bollestad burde ryddet opp i om regjeringen følger stortingsvedtaket regjeringspartiene selv var med på.

Regjeringen foreslår å forby nydyrking i myr. Det vil i så fall utgjøre nesten en femdel av det kuttet regjeringen mener jordbruket må ta. I det totale regnestykket må også jordbrukets positive klimabidrag telle med.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Miljøkriminalitet i offentleg regi