Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøpekraften må opprettholdes

Det er gode grunner til at at norske arbeidstakere ikke bør bli avspist med tapt kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør.

Avstand: Det er litt avstand mellom partene i lønnsoppgjøret, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid. Foto: Berit Roald / NTB
Avstand: Det er litt avstand mellom partene i lønnsoppgjøret, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid. Foto: Berit Roald / NTB

Sykepleiere har jobbet doble skift i et år, stått i frontlinjen med pasientbehandling og får applaus til takk. Sammen med kaféansatte og servitører, bartendere og butikkarbeidere, taxi-, buss- og trikkesjåfører, barnehageansatte og lærere, frisører, renholdere og hotellresepsjonister utgjør de yrkene som har størst smitterisiko.

Lavtlønte i samfunnet som ikke kan være på hjemmekontor blir hardest rammet av koronapandemien. Samtidig har rekordmange vært permittert, mange har mistet jobben og sliter med å få endene til å møtes.

Ved første øyekast kan det se ut som at gjennomsnittslønna har økt det siste året. NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon) påpeker imidlertid at årsaken er at mange i lavlønnsyrker har mistet jobben eller blitt permittert. De faller dermed ut av statistikken og fører til at snittlønna tilsynelatende øker.

Faktum er at kriseåret 2020 har vært ekstremt krevende for det norske arbeids- og næringslivet. Eller for deler av arbeids- og næringslivet.

Norgesgruppen økte driftsinntektene med over 10 milliarder kroner i fjor. De har tjent godt på mindre grensehandel, og eierne kan ta ut et utbytte på 936 millioner kroner.

Annonse

I Debatten på NRK tidligere denne måneden fikk også Coop oppmerksomhet: Midt-Norge-sjef Torbjørn Skei tjente 50 millioner på fem år og har avtale om livslang pensjon på to tredjedeler av sluttlønna.

Da lyder det hult når arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO sier til VG at “2021 bør være året for moderasjon, slik at arbeidsplasser og bedrifter blir reddet" og at "kravet om moderat lønnsutvikling gjelder alle deler av arbeidslivet".

"Vi må sikre bedriftenes konkurransekraft”, er NHO-sjef Ole Erik Almlids hovedbudskap. Arbeidsgiverforeningen har derfor anslått en lav frontfagsramme ved årets oppgjør på maksimalt 2,2 prosent.

Når prisene i Norge er anslått å stige med 2,8 prosent, vil de fleste av oss dermed få mindre i lommeboka i løpet av året. Det er en grunn til at det ble brudd i forhandlingene torsdag. Partene møtes til mekling 9. april.

Uttak av utbytte og gode lederlønninger viser et mer sammensatt bilde av norske bedrifters lønnsevne enn det helsvarte bildet NHO-sjefen rutinemessig forsøker å selge inn.

På arbeidstakersiden har koronaen rammet sosialt skjevt. LO påpeker i sitt krav at sektorer som reiseliv, kultur og servering fortsatt vil ha en svak svak utvikling.

Det er riktig at økt lønn er en mager trøst for arbeidstakerne dersom bedriften ikke overlever kostnaden. Like riktig er det at svekket kjøpekraft hos norske arbeidstakere betyr lavere innenlandsk forbruk. Det er heller ikke i næringslivets interesse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er avvikling framtida?