Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjedenes merkevarer er ikke forbrukernes venn

Reguleringen av dagligvaresektoren bør inkludere kjedenes egne merkevarer. De truer matmangfoldet og flytter enda mer makt til milliardærene.

Tilslørte bondevarer: EMV-produkter lar kjedene anynymisere og utnytte matproduksjon. Foto: Sigurd Lein Hernes
Tilslørte bondevarer: EMV-produkter lar kjedene anynymisere og utnytte matproduksjon. Foto: Sigurd Lein Hernes

Milliardærkjedene i Mat-Norge selger stadig mer av sine egne merkevarer (EMV) i butikken. Andelen har økt fra 23 prosent til 44 prosent på ti år.

Nylig presenterte Konkurransetilsynet en rapport som viste at det er til dels store forskjeller i innkjøpspriser mellom dagligvarekjedene. EMV bør underlegges samme lupe.

Bjørn Larsen, tidligere administrerende direktør i Norgesgruppens EMV-selskap Unil, hevder at EMV sikrer en lønnsom verdikjede, lavere pris og større mangfold i produktutvalget.

Vi fester større lit til tidligere direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland. Hun mener EMV forflater utvalget i butikken. Det blir ikke større mangfold av at du finner den samme billigpastaen merket med ulike EMV-etiketter både hos Prix, Rema og Kiwi.

Annonse

EMV representerer ikke kulinarisk, men forretningsmessig nyskaping. Den kommer i form av farse- og andre kjøttprodukter med større vann- og saltinnblanding. Eller produkter der råvarene er kjørt ut av Norge for bearbeiding før de kjøres tilbake. Eller mindreverdige, ofte utenlandske kopier av etablerte norske merkevarer.

Hvis det virkelig var slik at norske forbrukere hadde etterspurt billig dansk vann- og kokossaus med vaniljesmak, ville ikke Norgesgruppen solgt den i emballasje som er svært lik den norske, melkebaserte Piano vaniljesaus.

Det er heller ikke mulig å se at EMV har økt lønnsomheten for bøndene. For kjedene er det utvilsomt slik.

EMV-emballasjen, med sine "produsert i Norge for..."-merking, utvisker varens opprinnelse og historie. Den forvirrer forbruker, for eksempel gjennom at både norsk og utenlandsk billig-kjøtt pakkes i samme kjøttdeig-emballasje, påført en opprinnelsesmerking som alltid har liten skrift, og stundom er feilaktig.

Kjedene kan bruke EMV til å kryssubsidiere ut etablerte merkevareordninger fra kjente produsenter: Når EMV-priser dumpes, går omsetningen av de etablerte merkene ned. Da kan kjedene presse de etablerte merkene ytterligere på innkjøpspris. Samtidig øker volumet - og mulighetene til å ta ut bedre marginer - på EMV.

Den stadig mer dominerende EMV-omsetningen tjener verken forbrukerne, matkulturen eller norsk matproduksjon og sjølforsyning. Stortinget skal snart behandle Dagligvaremeldingen. Det er å håpe at det følger opp også EMV med regulerende tiltak.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slik ble Norge ostelandet