Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjedene har til salt i grøten

For første gang har omsetningen av dagligvarer bikket 200 milliarder kroner i Norge. Penger er makt.

Hver husholdning har i snitt brukt 12.322 kroner mer i norske dagligvarebutikker i 2020. Særlig Norgesgruppen styrker sin dominerende posisjon. Foto: Mariann Tvete
Hver husholdning har i snitt brukt 12.322 kroner mer i norske dagligvarebutikker i 2020. Særlig Norgesgruppen styrker sin dominerende posisjon. Foto: Mariann Tvete

Mange har påpekt det: Den dugnaden vi alle har drevet gjennom snart et år med koronarestriksjoner og -tiltak, er ikke en tradisjonell dugnad der alle har samme belastning og kommer likt ut i etterkant. Tvert imot.

Mens noen bransjer, som restauranter, kulturliv og flytrafikk, ligger med brukket rygg, kan andre le hele vegen til banken. Dagligvarekjedene er i sistnevnte kategori.

Vel har de ansatte på gulvet i hver enkelt matbutikk "stått i stormen" uten mulighet for hjemmekontor. Det har kostet. De har måttet fylle hverdagene med munnbind, plexiglass og endeløse runder med vaskeklut og spritflaske. Men koronaen gir også resultater på kjedenes bunnlinjer.

30,5 milliarder i økt omsetning er en vekst på over 17 prosent fra 2019. Det viser tall fra analysebyrået Nielsen. Det er så mye mer vi forbrukere har handlet for i norske butikker innenlands det siste året.

Annonse

Det er tre hovedgrunner til veksten. Vi har ikke hatt mulighet til å dra på svenskehandel over grensa, vi har ikke kunnet drive taxfree-shopping på flyplassene og vi har i begrenset grad kunnet gå på restaurant og spise middager ute.

Dermed har pengene våre i stedet havnet i lommene på Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Hver husholdning har i snitt brukt 12.322 kroner mer i norske dagligvarebutikker i 2020.

Aller bredest kan Norgesgruppen-sjef Runar Hollevik smile, siden de øker sin dominerende posisjon på bekostning av konkurrentene. De har nå kontroll på over 44 prosent av omsetningen i markedet. Rema 1000 ligger stabilt, mens Coop må notere seg for en nedgang totalt, til tross for at lavpriskjeden Coop Extra isolert sett vokser mest.

Den største veksten kommer på tobakk og drikkevarer, som går opp henholdsvis 42,8 og 22,2 prosent i 2020. Det er de varekategoriene som normalt lokker oss til utlandet. Det er også derfor Stortinget vil ta nye grep for å bremse grensehandelen, slik det framgår av dagligvaremeldinga “Dagligvare og konkurranse - kampen om kundene”, som ble lagt fram i begynnelsen av denne måneden.

Konsentrasjonen av makt på svært få hender i dagligvarebransjen er en pågående debatt som vil få vann på mølla med denne voldsomme omsetningsveksten. På grunn av konkurransesituasjonen har kjedene full kontroll på innkjøpsprisene, prispåslagene de velger og hva som skal være utsalgsprisen på varene til kunde i butikk. Bukta og begge ender, som det også kalles.

Da Konkurransetilsynet før jul varslet gebyrer til de tre dagligvaregigantene på til sammen 20,1 milliard kroner for ulovlig prissamarbeid, ble det hevdet at kjedene ikke har kapital til en slik bot. De argumentene må de nå enda lenger ut på landet med.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Eierstyring og redaktørmakt