Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan ikke overse klimaendringene

Med endringer i klimaet endres også forutsetningene for å dyrke jorda og produsere mat. Det krever kunnskap, tilpassing og beredskap.

Beredskap: Det globale frøhvelvet på Svalbard er én viktig faktor for verdens matvareberedskap. Foto: Heiko Junge / NTB
Beredskap: Det globale frøhvelvet på Svalbard er én viktig faktor for verdens matvareberedskap. Foto: Heiko Junge / NTB

FNs klimapanel (IPCC) jobber med en ny delrapport om klimaendringene. Den publiseres 28. februar og tar for seg utrydding av arter, spredning av sykdommer, vannmangel, endringer i matproduksjon og – som konsekvens – økende migrasjon.

Summen av faktorer kan i praksis gjøre det umulig å bo i områder som i dag er befolket. Det kan føre til store forflytninger av mennesker, større press og etterspørsel etter mat.

Stigende havnivå, voldsomme hetebølger og tørke, ekstrem nedbør, flom og ras kan gjøre det umulig å dyrke jorda der man har vært vant til å produsere mat. Eller det kreves nye, hardføre eller varmekjære sorter.

Den globale oppvarmingen skaper vannmangel som ikke tilstrekkelig kan bøtes på regn eller snøfall. De sørvestlige delene av USA og deler av Mexico har de to siste tiårene opplevd den verste tørken på minst 1200 år, ifølge forskere.

I takt med at temperaturene og havnivået stiger, mener forskerne at vi mister leveområder for alle arter, inkludert ville dyr, husdyr og oss selv.

Hvordan kan menneskeheten tilpasse seg disse klimaendringene? Det er hovedtema i den kommende delrapporten fra FNs klimapanel. Ved to graders oppvarming kan over 400 millioner mennesker i urbane områder risikere vannmangel som følge av tørke, ifølge utkastet til rapporten. Områder blir ubeboelige og ufruktbare.

Det globale frøhvelvet på Svalbard er én viktig faktor for verdens matvareberedskap. Her oppbevares en “sikkerhetskopi” av frøsamlingene, for å hindre at de går tapt i naturkatastrofer, krig eller terrorisme.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) var nylig på Svalbard for å overlevere frøprøver av 22.000 forskjellige sorter, fra Australia, New Zealand, Afrika, Midtøsten og Europa.

Mangfoldet av arter som blir oppbevart i genbanken skal sikre at man ved kriser har tilgang på lokalt tilpassede frø. Det er som å putte penger i banken, en forsikring og en beredskap for dårligere tider, mot nye plantesykdommer og et endret klima.

Kunnskap om matproduksjon en grunnleggende del av bistandspolitikken og frøbanken bidrar til større mattrygghet for kommende generasjoner i en potensielt mer ustabil verden. Landbruks- og bistandsarbeidet er tett knyttet sammen. Her har de to statsrådene – sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) – felles sak.

Klimaendringene er globale og påfølgende migrasjon kan potensielt påvirke hele klodens befolkning. Det er en internasjonal utfordring å begrense menneskelig klimapåvirkning og legge til rette for stabilitet og at folk skal kunne fortsette å leve og dyrke mat der de bor.

Neste artikkel

Michelin – og alle de andre matopplevelsene