Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan ikke leve med forfallet

Vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier er et distriktspolitisk problem. Det rammer både næringsliv og enkeltmennesker.

Fylkeskommunene er ikke skrudd sammen til å ta hånd om veivedlikeholdet og etterslepet alene. Her fra fylkesvei 2510 i Valdres ved en tidligere anledning. Foto: Hilde Lysengen Havro
Fylkeskommunene er ikke skrudd sammen til å ta hånd om veivedlikeholdet og etterslepet alene. Her fra fylkesvei 2510 i Valdres ved en tidligere anledning. Foto: Hilde Lysengen Havro

I fjor brukte fylkene totalt 12,7 milliarder kroner på drift og vedlikehold av de 44.000 kilometerne med fylkesveier de har ansvar for. Det er langt fra nok.

Hull, telehiv, sprekker, veiskuldre som sklir ut og et generelt forfall bygger seg stadig opp. Etterslepet beregnes nå til nesten 73 milliarder kroner, ifølge senior kommunikasjonsrådgiver i NAF, Ingunn Handagard.

Det er forståelig at myndighetene ikke kan ta igjen alt over natta, men det er et samfunnsøkonomisk problem at det blir verre og verre år for år.

Fagsjef Siri H. Eggen hos Opplysningsrådet for Veitrafikken er bekymret og sier til nrk.no at fylkesveiene tapte på de åtte årene under Erna Solbergs regjering. Fylkeskommunene er ikke skrudd sammen til å ta hånd om dette alene.

Hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres vil Støre-regjeringen utrede. I Hurdalsplattformen lover de også å "utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene".

Det arbeidet må det settes fortgang i. Dårlige veier er en stor bekymring for folk på hverdagsreisene, sier Handgard til Nationen. Det går ut over innbyggernes liv, helse og trygghet, ikke minst i Distrikts-Norge.

Belastningen kan knapt beskrives tydeligere enn nrk.no gjorde i mars i år. Veronika Seim Bech bor langs fylkesvei 5600 i Vik i Sogn. Bare mellom nyttår og mars var veien stengt åtte ganger på grunn av ras eller rasfare.

Bech lar derfor være å sende alle de tre ungene med skolebussen samtidig. – Det er for å spreie risikoen. Skjer det noko med skulebussen, kan det vera fatalt. Så dei gongene eg kan dela dei opp, så gjer eg det, seier Bech til nrk.no. Er været dårlig, med økt rasfare, holder hun ungene helt hjemme.

Fylkesveien gjennom Overhalla i Trøndelag er ikke asfaltert siden 1987 – på 35 år. Der prøver innbyggerne å se det humoristiske i den elendige situasjonen og planter blomster og setter potet midt i veibanen.

Særlig moro er forfallet imidlertid ikke for yrkessjåfører og næringsdrivende som har fylkesveiene som arbeidsplass. Tungtransport påføres unødige ekstrakostnader på grunn av slitasje på støtdempere, foringer og hengermateriell.

Sammen med rasfare og risiko for stengte veier, skaper det store problemer for næringslivet som frakter varer – særlig fersk fisk og annen mat – der tidsaspektet er avgjørende for lønnsomheten. Bedre veier er rett og slett samfunnsøkonomisk nyttig.

Samferdselspolitikk er en svært viktig del av distriktspolitikken. Innbyggere ved rasfarlige og dårlig vedlikeholdte fylkesveier betaler samme skatt som andre. Regjeringen må sørge for at de får mer igjen.

Neste artikkel

Slutt på gater til 13.000 kroner centimeteren