Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan ikke gå konkurs for folkehelsas skyld

Svinebønder som pålegges å sanere grisehusene sine på grunn av LA-MRSA-smitte kan bli sittende med millionregninger. Det er uholdbart.

Saneres: Svinebesetninger som blir smittet av LA-MRSA slaktes ned, og grisehusene må gjennom et omfattende saneringsprogram. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Saneres: Svinebesetninger som blir smittet av LA-MRSA slaktes ned, og grisehusene må gjennom et omfattende saneringsprogram. Foto: Ketil Blom Haugstulen

I fjor ble den antibiotikaresistente bakterien LA-MRSA påvist i besetningene til ni svineprodusenter i Norge. Disse bøndene blir pålagt å sende dyrene til slakt, og deretter sanere og desinfisere grisehusene, som en del av folkehelsearbeidet mot antibiotikaresistens.

I Nationen forteller de MRSA-rammede svineprodusentene at de må betale fra flere hundre tusen og opptil 3,5 millioner kroner fra egen lomme, til nytt utstyr og innredning til fjøsene. For noen av dem blir regninga så stor at de risikerer å gå konkurs.

Norge har valgt en bekjempelsesstrategi mot de resistente bakteriene, etter et større utbrudd i svinenæringen i 2013 og 2014. Det ble innført et overvåkingsprogram av hensyn til norsk folkehelse. Besetninger med påvist smitte skal slaktes ut, og grisefjøsene må gjennom en omfattende sanering.

Det er Mattilsynet som skal godkjenne saneringsplanene. Det er de lokale kontorene i tilsynet som ivaretar dette ansvaret. Det er derfor også stilt spørsmål om omfanget av saneringen varierer fra kontor til kontor. Bønder som fikk påvist smitte i fjor, har for eksempel fått pålegg om å fjerne både innredning, elanlegg, vannanlegg, tak og vegger.

Annonse

Bøndene får erstatning avhengig av alderen på inventaret, da verdiene nedskrives år for år. Det vil i praksis si at de får dekket halvparten av kostnadene dersom innredningen er 10 år gammel, og ingenting om den er 20 år eller eldre. Bøndene må videre velge de rimeligste løsningene, selv om det opprinnelige inventaret var kostbart og av høy kvalitet.

Det er disse retningslinjene som fører til at enkelte av bøndene blir sittende med en millionregning etter saneringen.

Det er vanskelig å se at disse retningslinjene er i tråd med innstillingen fra en samlet næringskomité i Stortinget, da siste jordbruksmelding ble behandlet i 2017. Komiteen mente det var urimelig at bønder skal bli økonomisk skadelidende ved sanering knyttet til uforskyldte utbrudd av MRSA. Komiteen mente videre at erstatningssatsene må være på et nivå som sikrer bøndene økonomisk, som er effektive og som ikke gir urimelige avkortinger.

Tilbakemeldingene fra bøndene som ble rammet av smitte i fjor, tyder på at retningslinjene for erstatningsutmålingen nettopp gir urimelige avkortinger. Det er uholdbart at bønder risikerer å konkurs ved å følge opp et nasjonalt folkehelsetiltak.

Stortinget må følge opp sitt eget vedtak, og sørge for at bøndene faktisk ikke blir økonomisk skadelidende. Stortinget bør også etterlyse en solid faglig vurdering av hvorvidt saneringsprogrammene er mer omfattende enn nødvendig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Arbeidsdeling i norsk landbruk