Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan helsevesenet bli mer attraktivt?

Regjeringens ambisjon om gode helse- og omsorgstjenester nært der folk bor trues av mangel på fagfolk, særlig i distriktene.

Mangel på fagfolk: Regjeringens ambisjon om gode helse- og omsorgstjenester nært der folk bor trues av mangel på fagfolk, særlig i distriktene. Foto: Mariann Tvete
Mangel på fagfolk: Regjeringens ambisjon om gode helse- og omsorgstjenester nært der folk bor trues av mangel på fagfolk, særlig i distriktene. Foto: Mariann Tvete

Helsedirektoratet mener det mangler opp mot 7000 sykepleiere og 2000 spesialsykepleiere i Norge. Og det er blitt mye verre på få år. Pandemien har dessuten gjort behovene enda tydeligere.

Når 130.000 nordmenn står uten fastlege, har Helsedirektoratet erkjent at noe også må gjøres med fastlegeordningen.

Å levere gode helse- og omsorgstjenester nær der folk bor er et viktig mål for Ap/Sp-regjeringen. Akkurat nå trues denne ambisjonen av mangel på fagfolk, særlig i distriktene.

Derfor har regjeringen satt ned en egen Helsepersonellkommisjon for å se på bemanningskrisa i helsevesenet. Den skal gi en helhetlig vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040.

Digitalisering, ny teknologi og nye arbeidsformer kan påvirke det framtidige behovet for folk og hva slags kompetanse som er nødvendig. Noe kan sikkert effektiviseres, til glede for både ansatte og pasienter.

Men det handler også om varme hender, om omsorg, pleie, fysisk tilstedeværelse av fagutdannede mennesker.

Hvorfor orker ikke fastleger og sykepleiere å stå i jobben? Hvordan kan man kvalifisere og mobilisere på nytt de som har falt fra og få dem tilbake til helsevesenet?

En institusjon som ikke har tilgang på tilstrekkelig antall ansatte, tyr til overtid og vikarbyråer. Det skaper stor slitasje på personalet, som igjen kan gi høyt sykefravær – og mer bruk av overtid og innleide vikarer. Det koster å være underbemannet.

Iren Mari Luther fra Fagforbundet sitter i den nye kommisjonen. Hun sier til Kommunal Rapport at bedre kommuneøkonomi, med mulighet for å tilby flere fulle stillinger i helsevesenet, er nødvendig for å sikre tilstrekkelig bemanning, særlig i distriktet.

Større stillingshjemler i kommunehelsetjenesten minsker behovet for å bruke penger på ekstravakter. Da blir slitasjen på de ansatte mindre og sykefraværet lavere. En negativ bemannings- og økonomisk spiral kan snus.

KS' arbeidsgivermonitor viste i fjor at 86 prosent av lederne i kommune-Norge rapporterte om meget eller ganske store utfordringer med å skaffe nok sykepleiere.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) var derfor fornøyd da han i januar lanserte totalt 500 nye plasser for utdanning av sykepleiere ved høgskoler og universiteter over hele landet.

Det er absolutt et riktig skritt på veien, men neste flaskehals er mangelen på tilgjengelige praksisplasser som er relevante og av høy kvalitet, samt kapasitet og kompetanse til å veilede studentene. Også her mangler det folk.

Helsepersonellkommisjonen ledes av professor Gunnar Bovim og skal levere sin utredning innen 1. februar neste år. De må forholde seg til at bemanningskrisa ikke kan løses på ett sted i "verdikjeden".

Neste artikkel

Fra kornavtale til fredsavtale?