Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kamp om småskoler river Bygde-Norge i fillebiter

Hva er en skole? Og hva er en god skole? Det er kjernespørsmål i kampen om småskoler over hele landet.

Dagali og Skurdalen oppvekstsenter i Hol kommune har vært nedleggingstruet elleve ganger. Rektor Elisabeth Groven er glad skolen fortsatt finnes. Foto: Mariann Tvete
Dagali og Skurdalen oppvekstsenter i Hol kommune har vært nedleggingstruet elleve ganger. Rektor Elisabeth Groven er glad skolen fortsatt finnes. Foto: Mariann Tvete

Over 200 tilhørere fulgte intenst med på det digitale kommunestyremøtet i Sveio mandag kveld. Store tekniske problemer skygget ikke for alvoret: To av fem skoler i Sveio kommune i Vestland var foreslått lagt ned.

Med knappest mulig flertall, 13 mot 12, kunne to skoler med til sammen nesten 100 elever blitt nedlagt.

"NEI", ropte sveibuen. Med bilkortesjer, vardebrenning og hundrevis av innlegg i lokalavisene Vestavind, Haugesunds Avis og sosiale medier. Ap og Frp, som gikk inn for nedlegging, styrte mot katastrofeoppslutning, ifølge Bergens Tidende.

Skolene ble reddet. I denne omgang. Men ljåen står bak døra: Hvis gjennomsnittlig elevtall faller under 40 i to sammenhengende år, skal rådmannen utarbeide sak med tanke med nedlegging.

Å kjempe for skolen er nærmest blitt en vane også for innbyggerne i Dagali og Skurdalen. Før jul i 2020 ble skolen i fjellbygda i Hol reddet for 11. gang. "Det er et mirakel at vi ikke er borte", sier rektor Elisabeth Groven til Nationen. Geilo ligger 10 km unna. Skal elevene dit, må de over to fjelloverganger på 1000 meter over havet.

Annonse

Demonstrasjoner og folkemøter var det også da kampen sto om Hognestad skule i Time kommune i fjor høst. Politikerne snudde og et enstemmig kommunestyre gikk inn for å videreføre skolen. Elevene svarte med sang.

Omfattende rehabilitering må til på Hognestad, som var årsaken til at skolen ble foreslått nedlagt i utgangspunktet. Ny skole vil koste om lag 90 millioner kroner, å bygge "litt nytt" vil koste om lag 50 millioner kroner. Nå utredes det for harde livet for å se om det ikke er mulig å presse prisen enda mer ned.

Kamp om småskoler står over hele landet. I 2019–2020 ble det lagt ned 53 skoler, viser en forskningsrapport fra Utdanningsdirektoratet. Kun 22 nye ble opprettet. Trenden har vært lik de 10 siste årene. Det er 269 færre skoler i år enn i 2010, ifølge NRK.

Økonomiske årsaker ligger ofte til grunn for forslag om nedleggelser eller endringer av skolestruktur. Men de som ønsker nedlegging vektlegger gjerne også utdanningskvalitet og fagmiljø. De som kjemper for at småskolene skal overleve, mener småskoler også handler om levende bygder og en trygg nærskole.

Nedlagte offentlige skoler blir tidvis erstattet av nye, private, med alternativ pedagogikk eller alternativt livssyn. Intet feil i seg selv – dette kan være gode tilskudd til Skole-Norge.

Det er imidlertid et problem dersom elever på bygda stort sett tilbys alternativ pedagogikk og unger må busses i flere mil eller timer for å kunne gå på vår felles, offentlige skole. Den utviklingen har vi sett konturene av i andre land, og den er ikke noe å trakte etter.

Så knytt nevene og tørk tårene. Kampen for småskolene er ikke tapt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Et stramt budsjett med tydelig retning