Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jorda trenger bønder

Stadig færre storbønder skal rekke over stadig mer jord. Resultatet blir redusert matberedskap.

For tungt: Når traktoren blir for stor og effektiv for arealet, blir det kjørespor og dårligere avling. Foto: Beate Sloreby
For tungt: Når traktoren blir for stor og effektiv for arealet, blir det kjørespor og dårligere avling. Foto: Beate Sloreby

Antallet aktive bønder her i landet fortsetter å gå ned. I år er tallet 36.300, ned fra 38.750 for fem år siden.

Jordbruksarealet holder seg imidlertid omtrent på samme nivå, viser tall fra Landbruksdirektoratet.

Ulike politiske interesser legger vekt på hver sin utviklingstrend.

– Bedre teknologi og bedre utstyr gjør at bøndene klarer å gjøre samme jobb på en enklere måte. Det fører til at det blir færre foretak og at arealet holder seg stabilt, sier landbrukspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Bengt Rune Strifeldt.

Dette synet ser bort fra grunnleggende utviklingstrekk i jordbruk og matproduksjon: Areal er ikke areal.

Om lag halvparten av jordbruksarealet i Norge drives av andre enn eier. De fleste bønder som legger ned driften, gjør det uten å selge jorda. Dermed øker leiejordandelen år for år.

Med kortsiktige leieavtaler blir det mindre interessant for driveren å grøfte, kalke og holde skogen vekk fra åker- og jordekanter.

Færre og større drivere med stadig flere leide arealer betyr også at utstyr, avling og husdyrmøkk må fraktes over større avstander. Det øker størrelsen på utstyret.

Annonse

Resultatet på bæresvak jord blir kjørespor, svekket jordkvalitet og avling. Små teiger blir dårligere slått, eller ikke slått overhodet. Areal går ut av bruk, eller blir mindre produktivt.

Frp mener at å prøve å bremse nedgangen i antallet aktive bønder er "som en kamp mot tyngdekrafta". Vi må minne Frp om at norsk jordbrukspolitikk nettopp er til for å motvirke geografiske, klimatiske og økonomiske tyngdekrefter som gjør jordbruk i Norge vanskelig.

Det viktigste er at matproduksjonen holder seg oppe, mener Frp. Men en matproduksjon som holder seg oppe ved stadig økt bruk av utenlandske innsatsfaktorer og redusert areal per nordmann, er ikke bærekraftig.

Arealet fulldyrket jord hver nordmann har tilgjengelig, har sunket fra 2,1 dekar til 1,5 dekar siste 30 år.

Det er bra at Høyre ikke ser ut til å dele Frps syn på nedgangen i bondestanden.

Dette er ikke bra i det hele tatt, sier landbrukspolitisk talsperson Lene Westgaard-Halle om utviklingen. Hun peker på at sysselsettingen og kulturlandskapet i distriktene lider, og at sjølforsyninga må økes.

Det er vi helt enig i. Da trenger vi selveiende bønder som ser økonomi i å holde jorda i hevd. Dessverre foreslo Høyre i sommer å kutte prisøkningene til bøndene med én milliard kroner i jordbruksoppgjøret.

Vi imøteser Høyres politikk for å øke sjølforsyning og distriktsjordbruk.

Neste artikkel

Rivingsekspertenes lettvintheter