Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til økt selvforsyning

Skal vi produsere mer mat i Norge? Ja, selvfølgelig.

Grønt: Vi kan produsere mer frukt og grønnsaker i Norge. Foto: Lars Bilit Hagen
Grønt: Vi kan produsere mer frukt og grønnsaker i Norge. Foto: Lars Bilit Hagen

Uavhengig av den pågående koronapandemien har FN bedt hvert land i verden om å øke matproduksjonen. Vi blir flere folk på kloden – befolkningstallet er anslått til ni milliarder i 2050 – og må produsere mer mat på en mer bærekraftig måte.

For Norge sin del betyr det at vi må utnytte de store gras- og utmarksressursene landet vårt har. Bare tre prosent av arealet vårt er dyrkbar jord. Det må i framtida få konsekvenser for hvordan vi produserer, og hva vi produserer hvor. Ansvaret for å produsere mer mat kan vi ikke løpe fra. Det viser den mulige globale matkrisen oss.

Over hele verden melder matprodusenter og leverandører om utfordringer med produksjonen. Mangelen på arbeidskraft gjør seg gjeldende også i jordbruket og i matindustrien, når land etter land har innført strenge tiltak for å hindre covid-19 i å spre seg i befolkningen. Store kornproduserende land som Russland, Ukraina og Kasakhstan strammer også til, og legger begrensninger på eksporten. I krisetider gjør de det stater gjerne gjør; sikrer sin egen befolkning.

Annonse

Det er det ingen grunn til at Norge ikke skal gjøre, så langt vi kan. Debatten om kornlager har blitt fornyet under koronakrisa. Jordbruket kan produsere mer, men regjeringen og landbruks- og matminister Olaug Bollestad vil ikke gi marsjordren til bøndene. Det er alvorlig at myndighetene ikke ser hva slags potensial som finnes for norsk matproduksjon.

Å planlegge for krisetider må få konsekvenser for jordbrukspolitikken, og for plan- og utviklingsarbeidet i kommunene.

Vi må slutte å bruke matjorda til noe annet enn å dyrke mat til mennesker og dyr. Det betyr nei til nedbygging av matjord. Vi må bygge opp beredskapslager for korn. Vi må produsere mer grønt og frukt. Vi som samfunn må legge til rette for at korn blir produsert der korn kan produseres. I klartekst betyr det at kornøkonomien må styrkes og at kanaliseringspolitikken må skjerpes. Vi må produsere kjøtt og fisk på norske ressurser. Tines mål om å øke norskandelen i fôret til kyrne må vi også kunne se som et langsiktig beredskapstiltak.

Vi kunne ha produsert mer mat i Norge. Selvforsyningsgraden kunne vært høyere. I dag må vi importere rundt halvparten av det vi spiser, målt i energi. Tar vi med fôret til dyra våre, har vi en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent. Selvsagt er det mye vi ikke kan produsere i Norge, som bananer, sukker og appelsiner. Men matvareimporten består også av kjøtt, meierivarer og grønnsaker vi kunne produsert i Norge.

Koronakrisa må føre til en annen debatt om selvforsyning, matproduksjon i Norge og den økonomiske utviklingen i jordbruket. For er det en ting som er sikkert også i framtida er det at vi kommer til å trenge mat.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvem gir bønder råd om ny teknologi?