Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja, kommunereformen var en tabbe

Eksperter omtaler Erna Solbergs prestisjefylte kommunereform som en reformtabbe. Ja, det er riktig, men løsningen er ikke mer sentralisering.

Tabbe: Statsminister Erna Solbergs kommunereform omtales som en tabbe av eksperter på offentlig styring. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix
Tabbe: Statsminister Erna Solbergs kommunereform omtales som en tabbe av eksperter på offentlig styring. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Professor Jørn Rattsø og Geir Vinsand i Nivi Analyse, av Aftenposten omtalt som to av Norges fremste eksperter på offentlig styring, kommer med ramsalt kritikk av kommunereformen. Reformen løste ingen av de på forhånd definerte utfordringene, påpeker de to.

Kommunereformen, der 428 kommuner er blitt til 356, har vært en av Solberg-regjeringens mest prestisjefylte reformer. Men Vinsand og Rattsø, som begge har vært pådrivere for en slik reform, er slett ikke fornøyd med måloppnåelsen.

De to peker på at ingen av de "flerkommunale byområdene" har vokst sammen til ett felles bo- og arbeidsmarked. Ålesund, for eksempel, ble slått sammen med de folkefattige kommunene Skodje, Ørskog og Sandøy og Haram (sistnevnte med tvang), mens de folkerike kommunene Sula og Giske fikk fortsette som selvstendige kommuner.

Reformen innebar heller ingen løsning for de "ufrivillige" små kommunene, med ekstreme reiseavstander, påpeker ekspertene, som omtaler det hele som en "reformtabbe".

Annonse

Ja, kommunereformen var en tabbe. Med en uoversiktlig blanding av frivillighet og tvang ble det tegnet et kommunekart som ikke henger sammen. Legger en regionreformen på toppen av dette, med de uforståelige tvangssammenslåingene av Troms og Finnmark og fylkene som i dag utgjør Viken, ble dette strukturreformer som verken smaker av fugl eller fisk.

Målet til regjeringen var en storstilt effektivisering av kommunesektoren, resultatet ble mer byråkrati og økt konfliktnivå, slik Vinsand og Rattsø ganske riktig påpeker.

Løsningen er imidlertid ikke mer sentralisering, som de to ekspertene foreskriver. En skal huske at både Rattsø og Vinsand representerer et ytterpunkt i debatten om kommunestruktur. Vinsand har forslått å redusere antallet kommuner til 100, mens Rattsø har gått inn for at sammenslåtte storbykommuner skal erstatte fylkeskommunene.

Den store mangelen i kommune- og regionreformen er at regjeringen i stor grad har oversett det lokale skjønnet. Regjeringen motarbeidet fra første stund demokratiske prosesser lokalt, og har gjennomført sammenslåinger med tvang som det er vanskelig å se prinsippene bak.

Lokale politikere og ikke minst befolkningen i de ulike kommunene er de nærmeste til å vurdere de lokale behovene. I mange tilfeller kan kommunesammenslåinger være fornuftige. Men de må i så fall baseres på frivillighet.

Tvangssammenslåinger vil ikke bare skape uro og frustrasjon i de kommunene som blir rammet, men er dessuten en direkte undergraving av nettopp det lokaldemokratiet reformpådriverne angivelig har vært så opptatt av å styrke.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Distriktsnæring trenger armslag