Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ittno knussel

Flyktningkrisen i Europa gjør Norge styrtrikt. Den har også avdekket hjerterom i norske kommuner og hjem. Nå gjelder det å handle raskt og romslig.

Det haster: Polen oversvømmes av ukrainske flyktninger. De må raskt videre – også til Norge. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det haster: Polen oversvømmes av ukrainske flyktninger. De må raskt videre – også til Norge. Foto: Siri Juell Rasmussen

Krigen i Ukraina har sendt to millioner mennesker ut i Europa, bombet og skutt ut av sine hjem av en aggressiv autokrat og hans regime. Vi har ikke sett noe lignende siden andre verdenskrig.

Heldigvis ser vi også at Europa reagerer på ekstraordinært vis. Ukrainas naboland i vest, først og fremst Polen, har så langt klart å håndtere den enorme flyktningstrømmen.

I Norge er det så langt den enorme pengestrømmen vi må håndtere. Når store deler av verden har sanksjonert Russland, stiger etterspørselen – og prisen – kraftig på energi. Verdien av norsk olje og gass-eksport vil seksdobles til 1750 milliarder kroner i år, beregner analytikere.

I Politisk Kvarter på NRK fredag satt Frøya-ordfører Kristin Strømskag (H) klar med åpne armer. Innen 14 dager kan Frøya kommune i Trøndelag ta imot 46 voksne og 30 barn.

De kan bruke et nylig fraflyttet sykehjem for krigsflyktninger, og har fått flere henvendelser fra folk med privat husrom.

Det vil nok bli en kompensasjon. Det er noe vi som lokalsamfunn trenger avklaring på, sier ordføreren. Men det stopper ikke der.

Ordføreren må også sørge for helsehjelp, barnehage, skole, norskopplæring til de ankomne. Og hun må tenke på at noen av de ankomne kan ha med seg traumer i bagasjen. Det blir opprustningskostnader og nyansettelser i kommunene.

Per i dag har kommunestyret på Frøya gjort det klart at kommunen ikke vil vente på økonomiske avklaringer. Men ordfører Strømskag er usikker på omfanget av det hun går inn i.

Er det noen som har penger og hus til å ta imot et stort antall flyktninger raskt, er det Norge. Det viser også de positive folkelige og kommunale reaksjonene på flyktningbølgen.

Flyktningstrømmen er 14 dager gammel. Pengestrømmen, eller krigsprofitten, til Norge har strømmet friskt siden lenge før krigen faktisk brøt ut, og den strømmer fortsatt. En del av pengene må kanaliseres ut til kommunene raskt.

Dersom millioner av flyktninger ikke kommer seg videre fra Polen, kan infrastrukturen der bryte sammen. Folk på flukt mellom hjemmet og et midlertidig husrom i Europa er utsatt for menneskesmugling, trafficking og sex-slavehandlere.

Dersom de første kommunene og enkeltpersonene som tar imot flyktninger i Norge møter et byråkrati som ikke kan avklare spørsmål, og oppgaver de ikke har ressurser til å bære, vil den brede folkelige oppslutningen om å hjelpe flyktninger fortape seg.

Derfor må regjeringen være rask og raus. Både i fordelingen av flyktninger rundt om i landet, og i fordelingen av økonomiske goder som følger med ut i kommunene.

Hjerterommet og krigsprofitten må settes i det godes tjeneste.

Neste artikkel

En tur i allmenningen