Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Iskanten er en het potet

Denne uken skal etter planen forvaltningsplanen for Barentshavet legges fram. Da får vi svar på hvor regjeringen vil legge iskanten.

Klimaendringer: Isen som dekker Grønland smelter i rekordfart, og isfjell løsner fra innlandsisen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Klimaendringer: Isen som dekker Grønland smelter i rekordfart, og isfjell løsner fra innlandsisen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

En av de heteste potetene i norsk politikk, hvis man ser bort fra den pågående koronakrisen, er hvor langt nord vi skal utvinne olje. Debatten om iskanten kan bli en isfront mellom partier og internt i partier.

I forvaltningsplanen for Barentshavet, som etter planen skal legges fram av regjeringen denne uken, er det forventet at det kommer et forslag til grense for oljeaktiviteten i arktiske strøk. Den såkalte iskanten, som egentlig ikke er en kant, men en sone eller et område, vil kunne øke eller redusere framtidige investeringer som kan gi penger i statskassa.

Årsaken til at spørsmålet om oljeboring nord i Barentshavet er så betent, er at havområdene så langt nord er matfat for mye annet liv i havet. Det er, ifølge Norsk Polarinstitutt, et viktig biologisk område. Høy produksjon av planteplankton, som er viktig for dyreplankton, fisk, sjødyr og sjøfugler. Iskantsonen er også viktig for flere rødlistearter, som isbjørn, ismåke og grønlandshval.

Annonse

I bunn og grunn handler debatten om hvor langt nord vi skal bore etter olje. Debatten om iskanten bør derfor ta inn over seg langsiktige klimaperspektiv. Å dra inn arbeidsledige under koronakrisen, slik Frps miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale gjør i et intervju med TV2, blir derfor feil. Det vil ta mange år før man er klare til å utvinne olje fra disse nordlige havområdene, det vet også Dale.

Som i mange klimarelaterte spørsmål, er det en balansegang mellom utvikling av næringslivet og mulige konsekvenser for klima og miljø. Verdiene av mulig oljeutvinning i de nordlige havområdene som foreløpig ikke er åpnet, er anslått til 900 milliarder kroner. Men bakteppet er at det er klimaendringene, som er en konsekvens av store CO2-utslipp, som gjør at vi kan lete etter og utvinne olje stadig lenger nord. Områdene er også svært sårbare og vanskelig tilgjengelige, noe som også må vektlegges i diskusjonen om oljeutvinning.

KrF og Venstre har signalisert at iskanten bør trekkes sørover, og puster nok lettet ut når regjeringspartiene ikke er avhengige av Frp for å skaffe flertall. Senterpartiet har også tidligere varslet at partiet ikke ser grunn til å trekke iskanten nordover. Arbeiderpartiet mener en definisjon av iskanten må ta utgangspunkt i den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten.

Forvaltning av ressursene våre nå og tiden framover må ta høyde for klima, næringsliv, omstilling og satsing på grønn industri. Det ligger an til et politisk basketak i vår.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forsvaret og Jesus