Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Inntektsveksten som forsvant

Årets jordbruksoppgjør skulle gi bøndene en høyere inntektsvekst enn andre grupper. Den veksten forsvinner med melka.

Må kompenseres: Melkekutt-avtalen med Olaug Bollestad gir inntektstap for Lars Petter Bartnes og melkebøndene. Foto: Bjarne B. Aase

Partene i årets jordbruksoppgjør var såre fornøyd med en avtale som ga bøndene en høyere inntektsvekst enn andre grupper. Rammen for jordbruksoppgjøret skulle legge grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på mer enn seks prosent fra 2019 til 2020, i snitt 20.600 per årsverk.

Allerede i vår var det klart at norsk melkeproduksjon måtte nedskaleres, og at dette ville påvirke bondeoppgjøret. Partene ble enige om et forhandlingsløp for nedskalering av melkeproduksjonen, som et resultat av at all bruk av eksportstøtte til landbruksvarer skal fases ut innen 1. juli 2020.

Fristen for å bli enige om en nedskalering ble satt til 1. oktober. Drøyt to uker på overtid inngikk Norges Bondelag og regjeringen (etter at Norsk Småbrukarlag brøt forhandlingene) en avtale som innebærer at kuttet på om lag 100 millioner liter melk dels skal tas gjennom å redusere melkekvotene likt for alle, og dels gjennom utkjøp av kvoter. Regjeringen går inn med 200 millioner kroner i denne utkjøpsordningen.

Annonse

Det er ingen tvil om at reduksjonen i melkeproduksjonen endrer forutsetningene for bondeinntektene fra 2019 til 2020. Hvis en legger rådene fra markedsregulator Tine til grunn, vil melkekvotene reduseres med to prosent samtidig som omsetningsavgiften øker med 18 øre per liter melk. Det vil i seg selv gi et inntektstap på 340 millioner kroner i melkesektoren neste år.

Beregninger gjort av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at dersom en fordeler dette inntektstapet på alle årsverkene i jordbruket, må inntektsveksten justeres ned fra 20.600 kroner til i underkant av 13.000 kroner per årsverk.

For melkebrukene vil resultatet naturlig nok bli enda verre. To prosent redusert melkekvote og 18 øre økt omsetningsavgift vil gi et inntektstap på over 30.000 kroner for et gjennomsnittsbruk med 28 årskyr. Dermed ligger det an til en inntektsnedgang for mange melkeprodusenter neste år, og ikke en inntektsøkning over det andre grupper er beregnet å få.

Da landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) skrev under melkeavtalen med Norges Bondelag, var partene enige om å ta «hensyn til de samlede konsekvensene for inntekts- og kostnadsutviklingen» i jordbruksoppgjøret 2020. Selv om det også heter at partene vil ta hensyn til det statlige bidraget i oppkjøpsordningen (200 millioner kroner), skaper dette punktet i avtalen en berettiget forventning om at inntektstapet i det minste vil bli delvis kompensert i det neste jordbruksoppgjøret.

Melkekuttet fører til dramatisk inntektsnedgang for mange bønder. Dette må staten ta hensyn til, når den møter bøndene til nye jordbruksforhandlinger til våren.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

På tide å gjøre noe