Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Innovasjon Landbruk

Bønder er omstillingsvillige og landbruket har store fordeler av ny teknologi. Med reell støtte til innovasjon, kan det skapes eksport og nye arbeidsplasser.

Droner er på full fart inn i landbruket og gjør såing, gjødsling og sprøyting mer bærekraftig, effektivt og miljøvennlig, sier Biodrione-leder Atilla Haugen. Foto: Bård Bårdløkken
Droner er på full fart inn i landbruket og gjør såing, gjødsling og sprøyting mer bærekraftig, effektivt og miljøvennlig, sier Biodrione-leder Atilla Haugen. Foto: Bård Bårdløkken

Alle de politiske partiene har notert at det kan være lurt å holde seg inne med bøndene og vise at de bryr seg om landbruket fram mot valget i september.

Da statsminister og Høyre-leder Erna Solberg nylig var på sin første valgkamputflukt, gikk derfor turen blant annet innom Smidsrød Gård på Nøtterøy.

Der brukte Solberg anledningen til å lansere Høyres grep for å styrke utviklingen innenfor landbruksteknologi, eller agritech-næringen. Og det er gode grunner til å dyrke den store innovasjonskraften og -viljen i jordbruksnæringa.

Innovative bønder er slett ikke ukjent med omstilling og tilpasning. Denne yrkesgruppen har gjennom historien sett etter de gunstigste måtene å arbeide for å få mest mulig ut av ressursene, ikke for å drive rovdrift, men for å optimalisere og sikre langvarig, framtidig bruk.

Nå blir teknologikompetansen i landbruket stadig større, i takt med at man beveger seg i grønnere retning, mot stadig mer bærekraftige og naturvennlige produksjonsmåter.

Annonse

Sensorer, droner og roboter bidrar til et presisjonslandbruk som gjør næringa mer kunnskapsstyrt og mindre arbeidsintensivt. Arbeidsdagene blir fysisk lettere og mer effektive for mange bønder.

Samtidig er det natur-, miljø- og klimavennlig. Våtere og villere vær øker risikoen for ras og flom, med hyppigere tilfeller av tørkesomre. Da blir det også viktigere for bransjen å ta i bruk ny teknologi som ivaretar jord, jordsmonn og skog, og som kan sikre bedre, stabil og trygg matproduksjon i framtida.

Spesialutdannede droneførere kan nå så, gjødsle og sprøyte fra lufta. Knapt noe jordstykke eller uveisomt skogteig er lenger utilgjengelig. Terrenget er ingen hindring, man klarer seg med mindre gjødsel, og i tillegg unngår man fysiske skader fra tunge kjøretøy på dyrka mark.

Automatisering gir grunnlag for nye bedrifter innenfor agritech, ei næring statsministeren her i Nationen har påpekt er i ferd med å bli et av verdens raskeste voksende markeder.

På Høyres liste over tiltak for å dytte denne utviklingen videre i positiv retning står et pilotprosjekt under Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Det skal støtte oppskalering og kommersialisering av grønne agritech-prosjekter. Biodrone i Steinkjer i Trøndelag er ett slikt eksempel.

Næringa bør ha ambisjon om å doble eksportinntektene fra salg av norske agritech-løsninger til andre land til fem milliarder kroner i 2030, mener Solberg. Hvis penger til gründerne ikke bare er valgflesk, kan satsingen gi mange, interessante nye teknologiarbeidsplasser innenlands. Det står i alle fall ikke på innovasjonskraften i landbruket.

Neste artikkel

Kunstig lave matpriser?