Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen demokratifest i EU

EU frykter en mer urolig politisk situasjon etter helgas parlamentsvalg. Et annet uromoment er den stadig synkende valgdeltakelsen.

Laber interesse: Valgdeltakelsen har gått ned ved hvert eneste EU-valg. Foto: Bob Edme/AP/NTB scanpix

Fra torsdag til søndag gjennomfører EUs 28 medlemsstater valg til EU-parlamentet. 400 millioner stemmeberettigede skal stemme fram 751 parlamentsmedlemmer.

Meningsmålingene tyder på at den dominerende gruppen av konservative og kristendemokratiske partier (EPP) kan bli den største taperen i valget. Den sosialdemokratiske gruppen (S&D) ser heller ikke ut til å gjøre noe godt valg. For første gang kan disse to gruppene - samlet sett - miste flertallet i parlamentet.

Det betyr at det kreves bredere koalisjoner enn tidligere for å oppnå flertall i parlamentet, og dertil økt innflytelse for både grønne og liberale partier, samt for macronistene, som venter å gå betydelig fram.

Samtidig er det knyttet spenning til hvor stor oppslutning de mange EU-kritiske partiene - ytterpartier på både høyre og venstre side - vil få. Resultatet vil prege debattene i parlamentet. Diskusjonene vil handle om for eller mot EU framfor i hvilken retning EU skal utvikle seg videre.

Hovedinntrykket er at EU går mot mer urolige politiske tider når de etablerte partiene mister sitt hegemoni. Det kan blant annet føre til en hardere kamp om toppvervene i EUs lederskap. Det er parlamentet som velger president for den viktige EU-kommisjonen, etter forslag fra EU-rådet, der medlemslandenes regjerings- og statsledere sitter.

Annonse

EU-parlamentet skal også godkjenne EU-komissærene som medlemslandene oppnevner.

Det er også knyttet spenning til selve valgoppslutningen. Den har sunket for hvert eneste parlamentsvalg, fra 61,99 prosent i 1979 til 42,61 prosent i siste valt i 2014.

Den lave valgoppslutningen skyldes flere forhold. For den jevne EU-borger oppleves nok avstanden til unionens maktorganer som stor. Et annet spørsmål er hvorvidt borgerne opplever at unionens eneste direktevalgte forsamling har reell makt og innflytelse.

Etter at EU vedtok Lisboatraktaten, har parlamentet fått overført mer formell makt. Blant annet skal parlamentet gi sin tilslutning til lover. Likevel er det fortsatt slik at makten i EU i all hovedsak er samlet i Rådet (statslederne) og i det utøvende organet Kommisjonen, der kommissærene som nevnt velges etter nominasjon fra medlemslandene.

Derfor anses EU-parlamentet av mange naturlig nok som et sandpåstrøingsorgan, hvis fremste funksjon er å gi unionen et slags demokratisk alibi. Derfor blir parlamentsvalget heller ingen demokratisk festforestilling.

Oppsummert

Parlamentsdag

1 Fram mot søndag skal EUs 400 millioner stemmeberettigede stemme fram 751 representanter til EU-parlamentet.

Uoversiktlig

2 Meningsmålingene tyder på at de etablerte partiene mister flertallet i parlamentet, noe som kan resultere i mer politisk uro i unionen.

Lav oppslutning

3 Valgoppslutningen om parlamentsvalget synker jevnt og trutt i EU, et tegn på velgernes avmakt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Viktig initiativ fra Arbeiderpartiet om opprinnelsesgaranti ordningen